Offentlighetsloven

Offentleglova (Lov 19. mai 2006 nr 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd) er en lov om innsynsrett i virksomheten som drives av forvaltningsorganer i Norge. Loven trådte i kraft den 1. januar 2009. Målformen i offentleglova er nynorsk.

Forarbeidene til loven er NOU 2003:30, Ot.prp. nr. 102 (2004–2005) og Ot.prp. nr. 9 (2005–2006)

Loven erstattet Lov 19. juni 1970 nr 69 om offentlighet i forvaltningen, som trådte i kraft den 1. juli 1971.

Offentleglova av 2006

Offentleglova gjelder i utgangspunktet alle forvaltningsorganer (§ 2) og etablerer en utstrakt plikt for forvaltningen til å gjøre sine dokumenter offentlig tilgjengelige (§ 3).

Loven deler - på samme måte som offentlighetsloven av 1970 - opplysninger i tre grupper: (1) opplysninger som skal unntas fra innsyn (pga. taushetsplikt), (2) opplysninger som kan unntas fra innsyn og (3) opplysninger som ikke kan unntas fra innsyn. For gruppe 2 er det viktig å være oppmerksom på prinsippet om meroffentlighet (§ 11): Forvaltningen skal vurdere å gi helt eller delvis innsyn selv om opplysningene faller inn under en gruppe som det er adgang til å unnta fra innsyn.

Avslag på søknad om innsyn kan påklages til overordnet forvaltningsorgan (§ 32). Når saken er ferdigbehandlet i forvaltningen, kan man bringe inn et eventuelt endelig avslag for Sivilombudsmannen.

Offentleglova viderefører stort sett den gamle loven. Endringene går i hovedtrekk ut på å utvide rettighetene, tilpasse loven til praksis, fjerne uklarheter og unøyaktigheter og tilpasse loven til regelverket innen EU og EØS.

• Loven gjennomfører viderebruksdirektivet for offentlig informasjon. Det kommer bl.a. til syne i formålsbestemmelsen (§ 1), forbudet mot usaklig diskriminering (§ 6), rett til gjenbruk til ethvert formål (§ 7), regler om prising (§ 8) og rett til elektronisk kopi (§ 30).
• Kongen kan i forskrift pålegge forvaltningen å legge ut postjournalar på Internett (§ 10)
• Loven gir en viss rett til innsyn i databaser (§ 9)
• Loven gir rett til elektronisk kopi av dokumentet, retten gjelder som hovedregel alle eksisterende formater, som PDF og tekstbehandlingsformat (§ 30)
• I en del tilfeller vil loven gjelde for private selskaper (rettssubjekter) (§ 2)
• Begrepet saksdokument defineres, og avgrenses mot mangfoldiggjort materiale som tidsskrifter, aviser og lignende (§ 4)
• Mulighetene til å unnta organinterne dokumenter og hele dokumentet fra innsyn reduseres (§§ 11, 12, 14)
• Det skal stå i stillingsutlysninger at selv om søkeren ber om å skjermes fra søkerlista kan opplysninger om søkeren offentliggjøres (§ 25)

Offentlighetsloven av 1970

De viktigste elementene med i offentlighetsloven av 1970 var at

• I utgangpunktet er alle dokumenter i forvaltningen offentlig tilgjengelige (§ 1)
• «Enhver» kan be om innsyn, dvs. uavhengig av kjønn, rase, statsborgerskap, adresse osv. Man trenger ikke identifisere seg (§ 2)
• Opplysninger som er taushetsbelagte kan aldri offentliggjøres (§ 5a)
• Selv om opplysninger eller dokumenter tidligere har vært unntatt fra innsyn, skal en innsynsforespørsel alltid vurdere forholdene på ny (§ 7)
• Innsynsforespørsler skal besvares uten ugrunnet opphold (§ 9), noe som vanligvis defineres til å være maksimalt tre arbeidsdager

Offentlighetslover i andre land

Omkring 70 land har prinsippet om offentlighet i sitt lovverk. I 1766 innførte Sverige trykkefrihetslov som stadfestet offentlighet (Offentlighetsprincipen) dette regnes av mange som den første moderne offentlighetslov. I engelsktalende land omtales offentlighetslover som Freedom of information acts eller uformelt som sunshine acts.

Eksterne lenker

• Offentlighetsloven 1970 (opphevet)
• Offentleglova 2006 (gjeldende)
• Viderebruksdirektivet, Direktiv 2003/98/EF om viderebruk av offentlig informasjon]
• Rettleiar til offentleglova, Justisdepartementet 2010