Octave Mirbeau
| Octave Mirbeau | |||
|---|---|---|---|
Octave Mirbeau ca. 1900
|
|||
| Født | 16. februar 1848 |
||
| Død | 16. februar 1917 (69 år) |
||
| Ektefelle | Alice Regnault (1849-1931) | ||
| Yrke | Forfatter, dramatiker, journalist | ||
| Nasjonalitet | Fransk | ||
|
|
|||
Octave Mirbeau (født 16. februar 1848 i Trévières, død 16. februar 1917 i Paris) var en innflytelsesrik fransk forfatter, journalist, romanforfatter, dramatiker og kritiker.
Innhold |
Liv og virke [rediger]
Mirbeau begynte sin skolegang i Vannes, i Collège Saint-François-Xavier.
Mirbeau journalist begynte han i 1879 å skrive for Le Gaulois. Han var sjefredaktør i Les Grimaces (1883). Han skrev deretter avisartikler, spesielt kritikker over kunst og litteratur, i Figaro, La France, Gil Blas, L'Écho de Paris og Le Journal (Combats esthétiques og Combats littéraires).
Debuterte og fikk sitt litterære gjennombrudd med romanen Le Calvaire (1886), L'Abbé Jules (1888) og Sébastien Roch (1890). Mirbeau romanforfatterer best kjent for sine romaner Le Jardin des supplices (1899) og Le Journal d’une femme de chambre (1900). Han anses som en av verdens største komedieforfattere : hans mest kjente stykker er Les affaires sont les affaires (1903) og Le Foyer (1908). Mellom 1873 og 1913 var Mirbeau ekstremt produktiv og produserte 15 romaner, 9 komedier, 150 noveller og 2 000 avisartikler.
Mirbeau "intellektuell" engasjerte seg sterkt politisk mot den franske borgerligheten (Combats politiques, L'Affaire Dreyfus, L'Amour de la femme vénale), og særlig mot den franske kolonialismen (Lettres de l'Inde og Colonisons).
Mirbeau er gravlagt på kirkegården Passy i Paris.
Verker [rediger]
- 2006 – Combats littéraires
- 1994 – L'Amour de la femme vénale
- 1993 - Combats esthétiques
- 1991 - Lettres de l'Inde
- 1991 - L'Affaire Dreyfus
- 1990 – Contes cruels, noveller
- 1990 – Combats politiques
- 1920 – Un gentilhomme
- 1913 – Dingo
- 1908 – Le Foyer
- 1907 – La 628-E8
- 1904 – Farces et moralités
- 1903 – Les affaires sont les affaires (Forretning er forretning)
- 1901 – Les 21 jours d'un neurasthénique
- 1900 – Le Journal d'une femme de chambre
- 1899 – Le Jardin des supplices (Torturhagen)
- 1897 – Les Mauvais bergers
- 1892-1893– Dans le ciel
- 1890 – Sébastien Roch
- 1888 – L'Abbé Jules (Abbed Julius, 1919).
- 1886 – Le Calvaire
Bibliografi [rediger]
- Pierre Michel – Jean-François Nivet, Octave Mirbeau, l'imprécateur au coeur fidèle, Séguier, 1990.
- Pierre Michel, Les Combats d'Octave Mirbeau, Besançon, 1995.
- Samuel Lair, Mirbeau et le mythe de la Nature, Presses universitaires de Rennes, 2004.
- Cahiers Octave Mirbeau, n° 1-20, 1994-2013.