Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
NFI
Fullt navn Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund
Stiftet 27. november 1997
Oppløst 31. desember 2007
President Odd Roar Thorsen
Generalsekretær Arnfinn Vik
Kretser 19
Klubber 280
Medlemmer
Beskytter Prinsesse Märtha Louise

Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI) var et idrettsforbund for funksjonshemmede i Norge. Forbundet ble etablert 27. november 1997, etter en sammenslåing av Norges Handicapidrettsforbund, Norges Døve-Idrettsforbund og Norges Idrettsforbunds komité for psykisk utviklingshemmede. NFI var et særforbund for bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede og mennesker med utviklingshemming, og var organisert under Norges Idrettsforbund (NIF).

Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund ble oppløst 31. desember 2007. Idrett for funksjonshemmede organiseres i dag, i likhet med idrett for funksjonsfriske, under Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité.

Formål[rediger | rediger kilde]

Idrettstinget i Norges Idrettsforbund vedtok i 1996 å starte en prosess der funksjonshemmede skulle integreres i de ordinære idrettsforbundene, slik at særforbundene også tar ansvar for å organisere idrett for funksjonshemmede.

NFI hadde som hovedoppgave å drive og kvalitetssikre denne prosessen med integrering av forbundets medlemmer i forhold til særforbundene og idrettskretsene. NFI arbeidet for økt kunnskap og kompetanse i forhold til idrett for funksjonshemmede i alle ledd i norsk idrett.

Historie[rediger | rediger kilde]

Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund ble etablert i 1997, etter en sammenslåing av Norges Handicapidrettsforbund, Norges Døve-Idrettsforbund og NIFs komité for psykisk utviklingshemmede.

Da særforundene vedtok å inkludere funksjonshemmede vedtok NFI å oppløse seg selv i 2007.

De tre idrettsforbundene som ble slått sammen til NFI i 1997 var:

Norges Døve-Idrettsforbund[rediger | rediger kilde]

Norges Døve-Idrettsforbund ble stiftet 8. august 1925, året etter at døveidrettens verdens-forbund ble stiftet i 1924. Døves Skiklubb i Kristiania (Oslo) ble stiftet allerede 3. november 1892.

Norges Idrettsforbunds komité for psykisk utviklingshemmede[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av 1950-tallet begynte Statens Ungdoms- og idrettskontor (STUI) arbeid på de ulike institusjonene med utdanning av instruktører og egne idrettsarrangementer for utviklingshemmede. Først på 1970-tallet ble diverse aktiviteter arrangert av helsesports- og handikapidrettslag. Senere kom også andre idrettslag i gang med integreringsarbeid, men ofte var tiltakene sporadiske og initiert av ildsjeler og arbeidet var uoversiktlig og ansvarsforholdene var ikke avklart. I 1985 ble Norges Idrettsforbund (NIF) ved en egen komité, ledet av tidligere NIF-leder Ole Jacob Bangstad satt til å utarbeide en rapport for hvordan det fremtidige arbeidet med idrett for utviklingshemmede burde organiseres, og NIFs rolle i dette arbeidet. «Bangstadkomitéens» rapport fremmet et forslag til fremtidig organisasjonsmodell, og ble lagt frem for Idrettsstyret i 1988. Det ble fattet et vedtak, der noen punkter var[1]:

  1. Integrere idrett for utviklingshemmede i organisasjonens ordinære aktivitetstilbud, og gjennom de ordinære organisasjonsledd.
  2. Samarbeide med offentlige myndigheter og aktuelle, frivillige organisasjoner.
  3. Ansvar tillegges Idrettsstyret og utøves gjennom et eget utvalg.
  4. Utvalget skulle være den Norske Special Olympics Komitéen.

Norges Handicapidrettsforbund[rediger | rediger kilde]

Idrett for funksjonshemmede ble først rettet mot et lands beskyttere, de krigsinvalide, spesielt i Tyskland og Europa forøvrig. Etter hvert inkluderte idretten flere funksjonshemmede. STOKE-lekene i England er de første kjente internasjonale idrettskonkurranser vi kjenner til. De var forbeholdt paraplegikere og rullestolbrukere, initiert av professor Dr. Ludwig Guttmann.

Den Internasjonale Paralympiske Komité omfatter i dag alle grupper bevegelseshemmede og synshemmede. I Norge var Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund først ute med ulike idrettsaktiviteter på vanførehjem og skoler. På slutten av 1950-årene fremmet STUI-sjef Rolf Hofmo ideen om å organisere idrett for funksjonshemmede, og Gunnar Mathisen satte ideen ut i livet. Norges Bedriftsidrettsforbund hadde ansvaret for organiseringen frem til 1970 da helsesportslagenes utøvere og ledere i selv tok over.

Det var stor motstand innen NIF og Idrettsstyret, og diskusjonen om de handikappedes plass i idretten pågikk i mange år. Idrettslederne Jan Molberg og Hans Olsvik tok i 1970 initiativet for å danne Norges Handicapidrettsforbund (NHIF), og i 1971 ble NHIF stiftet som eget særforbund under NIF.

Idrett for døve[rediger | rediger kilde]

Den kommunikasjonssituasjonen som oppstår når man ikke kan høre og forstå hva andre mennesker sier, gjør at døve kan falle utenfor i samvær med hørende, dette gjelder også i idrettsmiljøet. Døveidrett er derfor et viktig tilbud som gir døve mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet i et miljø der man kan være seg selv, og snakke med hverandre på tegnspråk. Det er også gunstig at døve integreres i konkurranse med hørende, både for økt mulighet til aktivitet og konkurranse, og for å bygge broer og gi økt forståelse mellom ulike idrettutøvere. Dette er mulig i mange idretter siden døveidretten følger de samme konkurransereglene som de forskjellige særidrettene. Unntaket er prosedyrer som går på lyd, som for eksempel et startskudd, dette kan erstattes med lyssignaler.

Internasjonalt arrangeres Deaflympics (Verdenslekene for døve) annethvert år, hvorav annethvert mesterskap er sommer- og vintersport. I 2009 arrangeres Døve-OL 2009 i Taiwan.

Idrett for bevegelseshemmede og synshemmede[rediger | rediger kilde]

Paralympics er blitt en anerkjent konkurranse som legges i etterkant av de Olympiske leker. Det er et krav fra den internasjonale Olympiske Komité at arrangøren av OL skal tilrettelegge for Paralympics, både sommer og vinter.

Idrett for psykisk utviklingshemmede[rediger | rediger kilde]

Målet er at flest mulig skal få anledning til å utøve idrett og organisert fysisk aktivitet i sitt nærmiljø, ut fra egne forutsetninger, ønsker og behov. NIFs arbeid med idrett for utviklingshemmede er å tilrettelegge for at dette skal være mulig, samt å åpne for en allsidig bruk av idrettsanlegg for å nå ulike samfunnsgrupper. Konkurranseidretten tones ned for psykisk utviklingshemmede, og alle deltakere premieres som vinnere i de arrangement som har et konkurranselignende preg. Den idrettsglede som kommer frem på slike arrangement understreker viktigheten av denne typen arbeid.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NFIs historie

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]