Ole Jacob Bangstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ole Jacob Bangstad
Født9. apr. 1917Rediger på Wikidata
Harstad
Død2. juni 2010Rediger på Wikidata (93 år)
Bærum
BeskjeftigelseIdrettsutøver, offiser Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSt. Olavsmedaljen med ekegren
Deltagermedaljen
Kommandør av St. Olavs Orden
Forsvarsmedaljen med laurbærgren
Det frivillige Skyttervesens fortjenstmedalje
TroskapNorge
Tjenestetid19351979
Militær gradGeneralmajor
KommandoerKrigsskolen
Distriktskommando Sørlandet
Deltok iAndre verdenskrig

Ole Jacob Bangstad (1917–2010) var en norsk offiser og idrettsleder. Han var offiser under og etter andre verdenskrig, men er også kjent som idrettsleder i Norge i årene fra 1973 til 1984.

Offiser[rediger | rediger kilde]

Etter examen artium i 1935 tok Bangstad militær utdannelse ved Krigsskolen og ble løytnant i infanteriet i 1939.

Bangstad var kompanisjef i Trøndelag og Nord-Norge under felttoget i 1940, og ble siden major og kompanisjef for Fallskjermkompaniet (F kp 1) i den norske brigaden i Skottland 1943–1945. Ved krigens avslutning var han leder for Operasjon Waxwing, en sabotasjegruppe i Trøndelag.

Han ble kaptein i 1946, major i 1950, oberstløytnant og sjef for Krigsskolen i årene 1953 til 1957, oberst og generalinspektør for Heimevernet 1958–1966 og generalmajor 1964. Han var sjef for Distriktskommando Sørlandet 1966–1971 og generalinspektør for Hæren 1971–1979.

Idrettsleder[rediger | rediger kilde]

Bangstad hadde flere verv innen idretten, blant annet formann Norsk utvalg for skiskyting i årene 1960–1972, visepresident i det internasjonale forbundet for moderne femkamp og skiskyting i samme periode, visepresident i det internasjonale forbundet for moderne femkamp og skiskyting 1972–1976 og formann i Norges Idrettsforbund 1973–1984.

Han var æresmedlem av Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU). Fra 1987 var Bangstad hovedstyremedlem i Special Olympics International, som organiserer idrett for psykisk utviklingshemmede.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser

St. Olavs Orden kommandør

St. Olavsmedaljen med ekegren

Forsvarsmedaljen med laurbærgren

Deltakermedaljen med rosett

Kong Haakon VIIs Jubileumsmedalje 1905-1955

Haakon VIIs 70-årsmedalje

1939–1945 Star

Defence Medal

Kommandør av Sverdordenen

Danske Heimevernets Fortjenstmedalje

Det frivillige Skyttervesens fortjenstmedalje

Den Norske Skyttermedalje

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Dreyer 1995, s. 200.
  2. ^ Historien om Skottlandsbrigaden. 1940–1945, Porsgrunn: Forlaget Grenland, 1997, s. 140.
  3. ^ Skirstad, Berit (red.): Hvem er hvem i norsk idrett, Oslo: Universitetsforlaget, 1986, s. 18.
  4. ^ Olav Breidlid, Tore Hiorth Oppegaard og Per Torblå: Hæren etter annen verdenskrig 1945--1990, Oslo: Fabritius Forlag 1990, s. 558.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]