Navarra (DO)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Navarra Denominación de Origen (DO) er et vindistrikt i det nordlige Spania. Distriktet strekker seg over hele den sørlige halvdelen av regionen Navarra. Vinmarkene ligger ved foten av Pyreneene, ned mot Ebros dalføre.

Navarra var tidligere mest kjent for sine roséviner, men har i seinere år også produsert røde og hvite kvalitetsviner.

Historie[rediger | rediger kilde]

De eldste arkeologiske vitnesbyrd om vinframstilling i Navarra daterer seg til 2. århundre f.Kr., da området var en romersk provins.

I middelalderen, da Navarra var eget kongedømme, var vinframstilling en blomstrende næring, dels grunnet etterspørsel skapt av pilgrimsstrømmen til Santiago de Compostela, dels på grunn av eksport.

Helt fram til 1800-tallet var vinen viktigste landbruksprodukt fra regionen. I 1855 ble vinmarkene angrepet av sopp (oidium), og i 1892 ødela angrep av phylloxera 98 % av de 50 000 ha med vinstokker som fantes på det tidspunktet. På begynnelsen av 1900-tallet kom en omfattende nyplanting i stand av druer poda på phylloxeraresistente rotstokker fra Amerika. Det ble oppretta kooperativer, og produksjonen av billig vin for eksport økte sterkt. I 1933 fikk Navarra sitt eget denominación de origen.

I løpet av 1980-åra begynte private produsenter og kooperativer å tilby kvalitetsvin på flaske under egne etiketter.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet er kontinentalt med varme, tørre somre og kalde vintre. Den nordlige delen av distriktet er influert av en atlantisk værtype, og har mer moderate temperaturer under druenes modningstid.

Årsnedbøren ligger på ca. 600 mm pr. år. I de høyestliggende områdene kan det være fare for nattefrost.

Sorter[rediger | rediger kilde]

Røde sorter for framsilling av rødvin og rosévin utgjør 95 % av arealet, men det er en tendens til at hvite sorter øker noe i omfang.

Den tradisjonelle sorten Garnacha dekker 32%, Tempranillo 36%, Cabernet Sauvignon 13%, Merlot 11%, mens resten dekkes av Graciano og Mazuelo. De viktigste hvite sortene er Viura, Chardonnay og Garnacha Blanca.

Vanligvis støttes stokkene av espalierer (en espaldera) for å gi druene mest mulig sollys og lette mekanisert dyrking. I motsatt fall plantes stokkene som lave busker (en vaso).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]