Nämdöfjärdsvraket
Nämdöfjärdsvraket, også kjent som Kravellen vid Franska Stenarna eller Kungens kravell, er et vrak etter et transportskip fra begynnelsen på 1500-tallet. Skipsvraket ble oppdaget på tretti til femti meter dybde ved de såkalte «Franska Stenarna» i Nämdöfjärden i Stockholms skjærgård, deretter underlagt arkeologiske undersøkelser i flere omganger. Jonathan Adams og Johan Rönnby som marinarkeologer var ansvarlige for undersøkelsene i 1991, 1994 og 1999. Vraket hadde blitt et populært besøkssted for dykkerne, men to kanoner var stjålet fra funnstedet av amatørdykkere. Disse ble berget av politiet.
Kungens kravell[rediger | rediger kilde]
Ombord på dette skipsvraket som med tiden hadde brutt sammen, var flere kanoner av forskjellige typer, både kammerskyts av smidde jern og kanonskyts av bronse oppdaget i lasterommet. Hittil er opptil tolv kammerkanoner (i bakstykket blir ammunisjonen og kruttet satt inn i et kammer som settes inn og deretter tars bort etter avskytningen) og to bronsekanoner oppdaget. Trolig nedstammet lasten fra orlogsskipet «Lybska Svan» som hadde gått tapt utenfor Öland i 1525.
«Kungens kravellen» var ikke et vanlig orlogsskip, men et transportskip som også kan ha vært brukt som et krigsskip ved siden av orlogsskipene, med en størrelse på cirka 30 meter uten at man hadde lokaliserte for- og akterstevner på deres rette plasser. Forstavnen som var funnet for seg selv vekk fra restene av vraket, var rundformet med en butt fasong. Akterstavnen var nesten loddrett. Spantene var plassert meget tett på hverandre, men undersøkelsene hadde vist hakker som var jevnet ut, hvilken tyder på en massiv ombygging i årene fra 1512 til 1525. For «kravellen» var opprinnelig trolig ikke bygd som et kravellbygd skip.
Det dendrokronologiske resultatet av prøver fra trematerialet i skipsvraket har vist at det var bygget trolig i året 1512 da eiketrær for byggingen var felt i Polen. Undersøkelsene på spantene påviser små hakk og spor etter klinkhakk, hvilken tyder på at skipet var først klinkbygd, deretter ombygd til kravell. Dette var også påviste på det engelske skipsvraket i Woolwich etter et storskip som formodentlig var «Sovereign», sjøsatt i 1488 og ombygd i 1509.
Forliset[rediger | rediger kilde]
I 1524 var den svenske kongen Gustav Vasa trukket inn i krigen mellom Kristian IIs tilhengerne og den danske adelen som hadde gjort opprør og innsatt hertug Frederik av Gottorp som konge i Danmark.
Den meste gjenstridige tilhengeren for Kristian II var Søren Norby, som fremdeles kontrollerte Gotland, derfra ledet han en skruppelløs kaperkrig mot de danske adelige og krefter i opposisjon mot Kristian II, medregnet svenskene. Som respons på dette ble byen Visby beleiret av svenskene, men Norby utmanøvrerte Gustav Vasa ved å overgi seg til den nye danskekongen og komme seg i sikkerheten uten at Gotland ble underlagt svensk herredømme. Under flåteoperasjonene utenfor Öland i året 1524 opplevde svenskene flere forlis, deriblant «Lybska Svan» som var oppgitt av mannskapet.
Året etterpå hadde Norby på nytt gått til kamp, og startet et politisk drama omkring flere svenske stormenn deriblant Berend von Melen i Kalmar slott. Svenskekongen var tvunget til å beleire slottet for å ta det tilbake under egne herredømme. Erobringen av Kalmar var etterfulgt av et politisk motiverte massemord på Gustav Vasas befaling, kanoner og utrustning ble tatt ombord på et skip. På det samme skipet kalt «en av hans bästa kravlar» var kanoner berget fra flaggskipet «Lybska Svan» allerede tatt om bord.
Deretter seilte skipet nordover til Stockholm, men forliste mellom Djurshamn og Dalarö på tjue favner dybde (ca 37 meter). Svenskekongen var rasende over meldingen om forliset med tapet av den verdifulle lasten, flere bergingsforsøk kom uten at man hadde klarte å komme til vraket. Grunnstøtningen var så kraftig at vraket var nesten knust, og deretter lå på et vanskelig terreng med dybde fra ca 30 til over 50 meter.
Plyndringen[rediger | rediger kilde]
To bronsekanoner var oppdaget og stjålet av amatørdykkerne, men politiet oppdaget dette og beslaglagte disse. I forbindelse med dette ble en tredje bronsekanon som trolig ikke kom fra det samme funnstedet, oppdaget i en pram og senere overrekket til Sjöhistoriska museet i 2001.
Denne bronsekanonen var meget enestående, men det var ikke mulig å bevise hvor denne kanonen kom fra, og den mistenkte vrakplyndreren hadde påstått at funnet var gjort før loven som forbyr vrakplyndring, var kommet i kraft. Til tross for en stor arkeologiske og kulturhistoriske verdi ble denne kanonen levert tilbake i 2003 til vedkommende som nektet å gi funngjenstanden mot betaling til Sjöhistoriska museet. Denne kanonen muligens var fra et dansk-norsk krigsskip som hadde gått til bunnen utenfor Visby i 1566.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Mats Eriksson, artikkel Från klink till kravellbyggda skepp..., Marinarkeologisk Tidsskrift nr. 3, 1993