«Sovereign» (1488)

«Sovereign»
Karriere
Skipstype		Klinkbygd firemastet karakk
Bygget		ved Southampton
Kjølstrekking		1488
Skjebne		Tatt ut av tjeneste i 1522
Tekniske data
Deplasement		450 til 800 tonn
Lengde		Ca. 170 engelsk fot eller ca. 51 meter Kjøllengde på ca. 125 fot
Bredde		Ca. 40 engelsk fot
Dypgående		-
Bestykning		141 mindre og større skyts i 1488 * 76 skyts på øverste dekket hvorav 31 større steinskyts og 45 skerpentiner * 16 skerpentiner på forkastellet * 25 skerpentiner på dekket over halvdekket i akterkastellet * 20 skerpentiner på hyttedekket * 4 skerpentiner i akterskipet 69 skyts i 1509 * 14 tyngre skyts * 54 mindre skyts
Mannskap		700 mann, hvorav 400 soldater og 40 skyttere i 1513

«Sovereign» som ble bygget av sir Reginald Bray i Southampton på foranledning av den engelske kong Henrik VII i 1488, ble det største krigsskipet i den engelske flåten etter kongens stolthet «Regent».

Med en deplasement på 450 til 800 tonn og en mektig bestykning på 141 skyts hvorav 31 større steinskyts som brukte store steinkuler som ammunisjon er «Sovereign» ved sjøsettingen ett av de første artilleriskip. Det hadde forsterkede struktur på det øverste dekket, akterkastellet og forkastellet for bedre beskyttelse og for å tåle vekten av alle kanonskytser.

«Sovereign» som en klinkbygd karakk, var kjent som en av de beste seilskipene i den engelske flåten. Etter en ombyggingsperiode i 1509–1510 seilte den sammen med de fleste engelske storskipene ute på havet i krigen mot Frankrike i 1512. Den deltok i slaget ved Brest i august 1512, men ble slått vekk av den sterkere «La Cordelière» som så ble trukket inn i en dødelig strid med «Regent». Begge storskipene eksploderte i et inferno av brann og eksplosjon. «Sovereign» ble sendt til reparasjon.

Ombyggingen i 1509-10 skiftet ut den eldre bestykningen med en ny bestykning på 10 større kanonskyts, 2 falkonett skyts og 11 jernstykker samt 48 mindre skyts. Den nye bestykningen på 23 større og mellomstore skyts samt 48 mindre skyts gjorde «Sovereign» til en av de sterkeste artilleriskipene i den engelsk-franske sjøkrigen i 1512.

Utseendet på storskipet før og etter ombyggingen er ikke presist kjent. Men en beskrivelse av bestykningen ombord på skipet fra 1496 har blitt bevart, som viser hvor disse forskjellige skyts var plassert. Hoveddekket hadde ikke monterte skyts fram til ombyggingen i 1509, på det øverste dekket ifølge eldre opplysninger hadde 76 skyts, 16 skyts på forkastellet, 25 skyts på dekket øverst i akterkastellen og 20 skyts på hyttedekket. Ifølge Angus Konstam er fordelingen av bestykningen litt annerledes, det øverste dekket hadde 31 skyts med ammunisjon av stein, halvdekket i akterkastellen med 36 skyts og 24 skyts i forkastellets første dekk, deretter 30 skyts på hyttedekket på akterkastellen og 20 skyts på værdekket i forkastellet.

Ved ombyggingen i Portsmouth i 1509 ble «Sovereign» ombygd fra klink til kravell og bestykket på nytt med 14 tyngre og 54 lette skyts fordelt inn i 4 «whole curtow» og 3 «half-curtow» skyts av bronse sammen med 7 store skyts av jern i tillegg til falkonetter og skerpentiner sant svingskyts. Betegnelsen «curtow» kan oversettes til kartov i norsk språk fra 1500-tallet. Kartoven i dag er hva man betegne som en kanon ombord på seilskipene. En helkartov er på 25 pund, en halvkartov er på 12,5 pund i vekten på kanonkulen.

I 1521 ble «Sovereign» inspirerte og sendt til tørrdokket i Woolwich fordi en massiv ombygging helt fra kjølen oppover ble nødvendig. Men forsøket på å redde storskipet fra forfallet trolig hadde mislykket, det ble aldri nevnt igjen etter det kom til Woolwich.

Det mystiske skipsvraket

I november 1912 ble et skipsvrak funnet under utgravningene ved Steamboat Pier-kaien utenfor det nye elektrisitetsverket i Woolwich. Nærmere undersøkelser flere tiår senere vist at det formodentlige var klinkbygd av en stor størrelse, man har spekulerte om det var «Great Galley», et stort åredrevede krigsskip sjøsatt i 1515 eller «Sovereign».

Skipsvraket ble tatt opp og ødelagt av myndighetene i ly av den første verdenskrigen i 1914-1918, forsøk på å berge skipsvraket ble forhindret av de politiske omveltningene. Men det var grundig undersøkt i forveien med oppmåling, fotografiske materiale og detaljbeskrivelsene som gjorde nærmere undersøkelser i 1959 til 1961 mulig. Et annet skipsfunn på County Hall i forveien gjorde det mulig å ha et lag av arkeologer på plassen kort etter oppdagelsen i Woolwich med fotografiapparater og tegnere som kunne beskrive vraket til tross for fravær av autoriteter som Sir William White som døde i februar 1913.

White hadde besøkt utgravningene ved 15. november 1912, som i den neste måneden fikk en rapport om arbeidet med skipsvraket som lå 18 engelsk fot (5,5 m) under bakkenivået i nærheten av et eldre tørrdokk av nyere dato. Arbeidet fortsatte fram til 29. mars 1913 i forbindelse med utgravningene som avdekket større deler i løpet av vinteren, men sir White døde før han rakk å fullføre sin rapporten om skipsfunnet i Woolwich. En kommisjon opprettholdt av admiralitetet i London konsentrert seg om den historiske verdien fremfor skipsfunnets tekniske beskrivelser, og fikk flere tegninger av vraket laget, men flere hadde gått tapt i tiden fram til 1959.

Mastefoten på skipsvraket hadde de samme dimensjoner på sine komponenter som beskrevet på de kongelige kontrakter i England for bygging av de største orlogsskip bygd i 1590. Selve masten skulle ha en diameter på 4 fot og 4 inch (1,32 m), mye større enn diameteren på en stormast fra 1600-tallet. I likhet med storskipet «Grace Dieu» fra 1418 var kjølsvinet på vraket relativt lite i forhold til skrogstørrelsen på kun 9 inch i dybde og 13 inch i bredde, på andre vrakfunn fra femtende og sekstende århundre i Skandinavia var kjølsvinet derimot tykt og massivt som en regel uansett størrelse på båten eller skipet.

Oppbyggingen av det innvendige skjelettet hadde også sterke likehetstegn med det klinkbygde «Grace Dieu» med spantene festet til bordlegningen med store trenagler, og det er fotografiske bevis på at vraket var klinkbygd. For å feste sammen spanter med bordlegningen blir det skåret ut trinner i en rekkefølge, på fotografiet var det mulig å se disse karakteristiske trinner som på andre steder var skåret bort, dermed var spantene tynnere mot bordlegningen enn normalt. Dette viste hvordan ombyggingen fra klink til kravell hadde hendt, hudplankene ble tatt bort, spantene ble beskåret for å ha glatte overflater på utsiden, deretter ble det satt inn nye hudplanker eller bordganger kant mot kant. På skipsvraket var tykkelsen på spantene litt større enn tykkelsen på de to bordganger som var bordlagt i to lag.

Ved ombyggingen fra klink til kravell ble det satt inn innvendige forsterkninger som mindre ribber i tillegg til spantene og «stringers», indre langsgående planker satt på innsiden av skjelettet for å stive av skroget.

Skipsvraket var ikke funnet intakt, bare forskipet med deler av baugen og midtskipet med babord side hadde blitt utgravd på tilsammen en lengde på ca. 95 engelsk fot, 48 fot foran mastefoten og 39 fot akterover samt bredden på mellom 43 og 45 fot. Oversatt til internasjonal mål blir Woolwich-skipet omtrent 36 meter langt og 13 meter bredt. Basert på opplysninger fra skipsbygger Matthew Bakers verket «Fragments of Ancient Shipwrightry» om eldre skipsbygging datert til 1586, er det antatt at kjøllengden kan være på mellom 115 og 129 fot.

Flere kjente krigsskip hadde forulykket eller forfalt på Woolwich som var den viktigste flåtebasen for den engelske Royal Navy, deriblant «Henry Grace à Dieu» som brant opp i 1553. Skipsvraket var ikke den engelske konge Henrik VIIIs flaggskipet ettersom det ikke er funnet spor etter brann på vrakrestene. Et annet skip hadde også forsvunnet på Woolwich, «Great Galley», en stor galleas istedenfor en ekte galei, i årene mellom 1562 og 1565. Dette storskipet var ombygd fra klink til kravell bare syv år etter sjøsettingen i 1515, og hadde skarpe linjer i sitt skrog. Men størrelsen på skipsvraket med minst 42-45 fot i bredde betyr at det ikke kan være «Great Galley» som var ombygd til et seilskip i 1542 med 100 fot i kjøllengde og 25 fot i bredde.

Etter all sannsynlighet måtte det mystiske skipsvraket i Woolwich være orlogsskipet «Sovereign» som var sjøsatt i 1488, ombygd ved 1509 og utrangert i 1523 etter ankomsten til tørrdokket i Woolwich.

Litteratur

• David Loades The Tudor Navy 1992 ISBN 0-85967-922-5
• Arthur Nelson The Tudor Navy 1485-1603 2001 ISBN 0-85177-785-6
• Jørgen H. Barfod Flådens fødsel 1990 ISBN 87-87720-08-6
• W. Salisbury, artikkel «The Woolwich ship» Mariner`s Mirror Vol. 47 No. 2 1961
• Angus Konstam Tudor Warships (1) Henry VIII`s Navy 2008 ISBN 978-1-84603-251-6

Eksterne lenker

• The Woolwich Ship Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.