Viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer

Viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer
Område(r)		Psykiatri, psykologi
Ekstern informasjon
ICD-10-kode		F68.1
ICD-9-kode		300.16
MeSH		D005162

Viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer, enten fysisk eller psykisk er tilstander der en person oppfører seg som om hen har en sykdom ved bevisst å produsere, simulerere eller overdrive symptomene. Viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer "by proxy" er en tilstand der en person bevisst produserer, imiterer, eller overdriver symptomer hos en person som de har omsorg for. Münchhausens syndrom er en eldre betegnelse for denne tilstanden. Personer med denne tilstanden kan produsere symptomer ved å forurense urinprøver, ta hallusinogener, injisere bakterier for å produsere infeksjoner, og annen lignende atferd. Personer med denne lidelsen kan være motivert til å produsere/simulere lidelser enten som pasient selv eller andre de har tilknytning til for å få fordeler, blant annet oppmerksomhet, støtte, sympati eller fordeler som ikke er mulig å oppnå på noen annen måte.

Motiver

Motivene til pasienten kan variere: for noen kan det primære målet være å få sympati, støtte og oppmerksomheten som følger med rollen som syk. Dette er i motsetning til simulering der pasienten ønsker å innhente eksterne gevinster som for eksempel trygdeytelser eller for å unngå en uønsket situasjon som for eksempel militærtjeneste.

Differensialdiagnoser

Viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer bør skilles fra somatoforme lidelser hvor pasientene virkelig opplever symptomene og ikke har intensjoner om å villede andre. Somatoforme lidelser inkluderer hypokondrisk lidelse, somatiseringslidelse og vedvarende somatoform smertelidelse. Ved disse tilstandene tror pasienten hen har en spesiell medisinsk lidelse, og som ved viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer, kan de søke kontakt fra flere leger, akuttmottak og sykehus. En person med viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer arbeider ofte i et medisinsk miljø.

Kriterier

Kriterier for diagnosen inkluderer med vilje å fabrikkere (eller imitere) fysiske eller psykiske tegn eller symptomer på kjente lidelser, og fravær av annen psykisk lidelse som kan forklare dette. Når en pasient tillegger den simulerte sykdommen til en pårørende, for eksempel sitt barn, er det ofte referert til som "Viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer, by proxy".

Münchhausens syndrom

Münchhausens syndrom eller "Viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer" har spesifiserte symptomer. Symptomer på produsert eller simulert lidelse kan virke overdrevne og kan vise seg ved at personer gjennomgår operasjoner flere ganger, de skifter sykehus eller flytter for å unngå å bli oppdaget.

Münchhausens by proxy

Utdypende artikkel: Münchhausens syndrom by proxy

Ordet "proxy" betyr "stedfortreder". Tilstanden er kodet i DSM-IV under Viljestyrt lidelse INA (ikke nærmere angitt). Munchhausens by proxy er ufrivillig bruk av en annen person til å spille pasientrollen. For eksempel kan falske symptomer bli produsert hos barn av omsorgspersoner eller foreldrene for å likne ekte sykdom, eller de kan gi misvisende medisinsk historie om sine barn. En forelder kan forfalske barnets sykehistorie eller tukle med laboratorieprøver for å få barnet til å fremstå som sykt. Noen ganger kan en omsorgsperson faktisk skade barnet for å sikre at barnet vil bli behandlet. Foreldre med denne tilstanden setter pris på oppmerksomheten de får ved å ha et sykt barn.

Gansersyndrom

Gansersyndrom ble tidligere betraktet som en egen viljestyrt lidelse. Dette er en reaksjon på ekstremt stress ^{[trenger referanse]} eller en organisk tilstand; pasienten gir absurde svar på enkle spørsmål. Syndromet blir noen ganger diagnostisert som bare simulering. Dette har blitt sett hos i fanger etter isolat, og symptomene er konsistente i ulike fengsler, selv om pasientene ikke kjenner hverandre.

Symptomer inkluderer omtåket bevissthet, somatiske dissossiative symptomer, forvirring, stress, tap av personlig identitet, echolalia (repetisjon av ord andre sier) og echopraxia (respitisjon av bevegelser andre gjør). Enkeltpersoner kan også gi omtrentlige svar på enkle spørsmål som "Hvor mange bein har en katt?" Lidelsen er usedvanlig sjelden med færre enn 100 registrerte tilfeller. Personer fra alle bakgrunner har blitt rapportert med sykdommen og det er en høyere forekomst hos menn (75 % eller mer). Gjennomsnittsalderen for de med Gansersyndrom er 32 år og den strekker seg fra alderen 15-62 år.

Årsaker til viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer

Det er mange mulige årsaker til denne lidelsen. En mulighet er en underliggende personlighetsforstyrrelse. Personer med tilstanden prøver kanskje å gjenta en tilfredsstillende barndomsrelasjon med en lege. Overgrep i barndommen er også en annen sannsynlig årsak til lidelsen. En bakgrunn med omsorgssvikt og å bli forlatt kan bidra til utvikling av viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer.

Disse symptomene kan også være forsøk på å prøve å gjenoppleve uløste problemer med sine foreldre. En annen mulig årsak er en historie med nær kontakt med noen (en venn eller et familiemedlem) som hadde en alvorlig eller kronisk tilstand. Pasienten kan ubevisst ha vært misunnelig på oppmerksomheten sykdom ga andre, og følt at de selv kom i bakgrunnen. Dermed kan medisinsk oppmerksomhet gjøre at de føler seg glamorøse og spesielle.

Behandling

Ingen psykiatriske medisiner er foreskrevet for viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer. Men selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) kan hjelpe med å behandle underliggende problemer. Enkelte forfattere (som Prior og Gordon 1997) rapporterer også god respons på antipsykotiske stoffer som pimozid. Familieterapi kan også vise seg å være til hjelp. I slik terapi hjelpes familier til bedre å forstå pasienter og personens behov for oppmerksomhet. I denne terapeutiske settingen blir familien oppfordret ikke til å godta eller belønne den enkeltes atferd som er forenlig med viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer. Denne form for behandling kan være mislykket hvis familien er lite samarbeidsvillig eller viser tegn på fornektelse og / eller antisosial forstyrrelse. Psykoterapi, eller samtalebehandling, er en annen metode som brukes for å forsøke å behandle tilstanden. Disse sesjonene kan fokusere på at behandleren etablerer og opprettholde en terapeutisk relasjon til pasienten. En slik relasjon kan bidra til å "romme" symptomer på viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer.

Behandling av Münchhausens by proxy

Behandling for Münchhausens by proxy er ikke så subtil. Leger som mistenker tilstanden, skal varsle myndighetene umiddelbart. Myndighetene vil deretter sette i gang tiltak for umiddelbar beskyttelse av offeret/ofrene. Politianmeldelse kan anses nødvendig. Noen ganger kan det søkes om hjelp for omsorgsperson med Münchhausens by proxy, samt for de berørte ofrene. Nøye overvåking/oppfølging av familien over en lengre periode er ofte en nødvendig forholdsregel.

Prognose

Noen individer opplever kun noen få utbrudd av lidelsen. Men i de fleste tilfeller er viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer en kronisk og langvarig tilstand som er vanskelig å behandle. Det er relativt få positive resultater for denne lidelsen, faktisk har behandling gitt en lavere andel av positive resultater enn behandling av personer med åpenbare psykotiske symptomer som schizofreni. I tillegg er det mange personer med lidelsen som ikke samarbeider om behandling da de ofte insisterer på at deres symptomer er ekte. Noen grad av tilfriskning er mulig. Tidens gang ser ut til å lindre lidelsen. Det er mange mulige forklaringer på dette fenomenet, men ingen er for tiden betraktet som endelige. Det kan være at individer har mestret kunsten å simulere sykdom over så mange år i praksis at lidelsen ikke lenger kan oppdages. En annen hypotese er at mange ganger vil personer med tilstanden bli plassert i et hjem eller opplever helsemessige problemer som ikke er selvpåført eller simulert.

Se også

• Oppmerksomhetssøking
• Somatoform lidelse

Referanser

Bibliografi

• American Psychiatric Association (1997). DSM-IV Somatoform Disorders. APA. s. 445–450. 
• Eisendrath, Stuart J. (februar 1984). Factitious illness: a clarification. Psychosomatics. s. 25(2):110–3, 116–7. PMID 6701283. 
• Feldman, Marc D. (1993). Patient or Pretender: Inside the Strange World of Factitious Disorders. John Wiley & Sons Inc. ISBN 0-471-58080-5. 
• Feldman, Marc D. (editor) (1996). The Spectrum of Factitious Disorders (Clinical Practice, 40). American Psychiatric Publishing; 1st ed edition. s. 229. ISBN 0-88048-909-X. CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste (link)
• Feldman, Marc D. (2004). Playing Sick? Untangling the Web of Munchausen Syndrome, Munchausen by Proxy, Malingering and Factitious Disorder. Brunner-Routledge. s. 288. ISBN -415-94934-3. 

Eksterne lenker

• Factitious disorders i oppslagsverket BMJ Best Practice
• eMedicine FD page
• Dr. Feldman's factitious disorder page
• eMedicine from WebMD
• Andrei Szoke's Page to FD
• Archives of Internal Medicine: Lab diagnosis of FD