Monradturnering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En Monradturnering eller Monradsystemet er en turneringsform der det må gjøres parvise sammensetninger. Prinsippet er at man i hver runde møter en spiller man ikke har møtt før og som har gjort det like bra (eller dårlig) som en selv. Systemet brukes oftest i sjakkturneringer eller bridgeturneringer.

Rundeoppsett[rediger | rediger kilde]

Dette er en beskrivelse av hvordan Monradturneringer settes opp i norske sjakkturneringer. Antall runder er fastsatt på forhånd, i Norge er det som regel mellom 4 og 7 runder, men en del store turneringer arrangeres med 9 eller flere runder.

Startnummer[rediger | rediger kilde]

Før første runde tildeles et startnummer til hver deltaker. Dette kan enten gjøres helt tilfeldig, eller det kan seedes etter antatt spillestyrke. Ved seeding blir spillere delt inn i fire like store grupper, A, B, C og D, der A er den sterkeste. Startnummer 1 går til en til en tilfeldig utvalgt A-spiller, 2 til en tilfeldig utvalgt C-spiller, deretter D, B, C, A, B, D; og igjen A, C, D, B, C, A, B, D inntil man har gitt et startnummer til hver spiller. Dersom deltakerantallet ikke kan deles med 4 blir gjerne de siste startnummerene gitt til de antatt svakeste spillerne.

Første runde[rediger | rediger kilde]

I første runde har spiller nr. 2 hvit mot spiller nr. 1, nr. 4 hvit mot nr. 3 osv. Hvis det er et odde antall spillere gis det walk-over til spilleren med det høyeste startnummeret. Ved en seedet turnering møter altså A-spillere C-spillere, mens B-spillere møter D-spillere. Dette er den eneste runden som er seedet. De som vinner får et poeng, de som taper får null poeng, de som spiller remis får et halvt poeng.

Andre og videre runder[rediger | rediger kilde]

Etter at en runde er ferdig rangeres spillerne opp etter poeng. Ved poenglikhet rangeres de opp etter startnummer. Neste runde settes opp ved at førstemann på listen møter andremann. Tredjemann møter fjerdemann, osv. Her gjøres det modifikasjoner. Først og fremst skal ikke to spillere møte hverandre to ganger. F.eks. hvis førstemann allerede har møtt andremann prøver man med førstemann mot tredjemann og andremann mot fjerdemann. Det tilstrebes også å gi hver spiller like mange partier med hvit som med svart, og fargeveksling, hvit og svart annen hver gang, er det som er mest ettertraktet. Samme farge tre ganger på rad skal ikke forekomme med unntak av i siste runde. Som i første runde gir seier ett poeng og remis et halvt poeng.

Walk-over[rediger | rediger kilde]

Hvis det er et odde antall deltakere vil det i hver runde være en spiller som ikke kan møte en motstander. Denne spilleren blir tildelt en walk-over. Han eller hun spiller ikke i den aktuelle runden, får ett poeng, null kvalitetspoeng og partiet blir regnet som spilt med hvit. "Walk-over" kan altså ses på som en fiktiv spiller som har svart og taper alle partiene sine. Spilleren som får walk-over er blant de som har færrest poeng så langt, men ingen spiller blir tildelt mer enn en walk-over i løpet av en turnering. Dersom en spiller allerede har fått et poeng fordi motstanderen ikke har møtt opp til partiet kan han heller ikke bli tildelt walk-over.

Sluttstilling[rediger | rediger kilde]

Etter at siste runde er ferdig rangeres spillerne opp etter poeng. Ved poenglikhet gis det kvalitetspoeng i tre eller fire omganger. Ved syv eller flere runder gis kvalitetspoengene slik:

(1) Summen av poengsummene til alle motstanderene man har møtt i turneringen, men de to svakeste man har møtt strykes.

(2) Er det fortsatt likt: Summen av poengsummene til alle motstanderene man har møtt i turneringen, men den svakeste man har møtt strykes.

(3) Er det fortsatt likt: Summen av poengsummene til alle motstanderene man har møtt i turneringen

(4) Er det fortsatt likt: Summen av poengsummene til motstanderne man har slått pluss halvparten av poengsummene til de man har spilt remis mot.

Er det fortsatt likt er det delt plassering.

Ved seks eller færre runder gjelder ikke punkt (1) i kvalitetsberegningen.

Fordeler og ulemper[rediger | rediger kilde]

Slik som i en cupturnering kan en Monradturnering håndtere et antall spillere opp til toer-potensen av antall runder. En turnering med 5 runder kan altså håndtere 25 = 32 spillere. Med flere deltakere kan man risikere at man får to spillere med full pott når turneringen er ferdig.

Den viktigste fordelen med Monradturneringer fremfor utslagsturneringer eller cupturneringer er at ingen spiller blir slått ut. Dette er viktig når man skal få spillere til delta. De færreste vil betale for å være med på en turnering hvis de risikerer å bli slått ut allerede etter ett parti. Det verste som kan skje er at man får en walk-over. Selv om dette gir et poeng, betyr det at man ikke får spille, og walk-over er derfor som regel upopulært. En ulempe med Monrad fremfor cup er at det ikke nødvendigvis blir noen spennende finale i siste runde. Monrad er derfor ikke fullt så publikumsvennlig.

I forhold til alle mot alle-turneringer (i sjakk kalt Bergerturneringer) kan en Monradturnering ta langt flere spillere uten å måtte ha et upraktisk antall runder. Som regel vil en Monradturnering plukke ut riktig vinner, og også riktig taper. Rekkefølgen mellom disse er imidlertid mer tilfeldig.

Selv om det tilstrebes jevn fargefordeling, er ikke dette alltid mulig. Ved fem runder er det opplagt at spillere enten må få 3 partier med hvit og 2 partier med svart, eller 2 partier med hvit og 3 partier med svart. Likevel er et odde antall runder ofte å foretrekke fordi det ved f.eks. 6 runder er vanskelig å unngå at noen får 2 hvite og 4 svarte eller 4 hvite og 2 svarte.

Sveitserturneringer[rediger | rediger kilde]

Monradturneringer brukes omtrent bare i Skandinavia. Et lignende system, Sveitserturneringen brukes i de fleste andre land for sjakkturneringer. Internasjonale turneringer i Norge bruker også Sveitsersystemet. Sveitsersystemet er noe mer komplisert enn Monrad og er vanskelig å sette opp for hånd, men tar til gjengjeld hensyn til flere ting. Flere dataprogram eksisterer for turneringsledere som kan ordne rundeoppsettet.

I motsetning til Monrad der bare første runden (kan) seedes, vil man i Sveitserturneringer seede alle rundende. I første runde rangeres spillere etter rating, og øvre halvdel settes opp mot nedre halvdel. Med 10 deltakere blir det da nr. 1 mot nr. 6, nr. 2 mot nr. 7, osv. I påfølgende runder rangeres igjen spillerne innenfor hver poenggruppe etter rating, og utgangspunkter er at øvre halvdel i poenggruppen møter nedre halvdel i poenggruppen. Det blir gjort modifikasjoner for å hindre spillere å møte hverandre to ganger, for å tilstrebe fargeveksling, og for å forsøke å hindre at spillere ikke til stadighet skal møte spillere med litt flere eller litt færre poeng enn seg selv.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]