Mong

Mong
Land		Norge
Mong 58°22′12″N 6°06′07″Ø

«Mong» har flere betydninger.

Mong er en grend som ligger sørøst i Eigersund kommune i Rogaland, omtrent 14,5 km fra Egersund sentrum.

Etymologi

I Norske Gaardnavne er navnet Mong beskrevet som en sammensetting av «måke» og «fjord»:

Ved den lille jú1vå:g (*Djúpivágr, den dybe Vaag), hvor der er Havn. Synes derfor at være sms. med angr, Gen. angrs m., Fjord, Vik (Indl. S. 42), som i Navne ofte forkortes til -aang. Mulig at sammenstille med Gaard- og Sognenavnet Manger (skr. a Mangre BK. 55 b, i Manger DN. I 544, 1435 udt. må1nger), som Bd. XI S. 394 er forklaret af *Má- angr, sms. med már m., Maage. Denne Forklaring af Mong kan støttes derved, at der nogle Kilometer indenfor, paa Nordsiden af Aavendalsvandet, findes en Høide, må2geknúden, hvor Maagen pleier at ruge. -- Jfr. Sogndal GN. 89,5.

Historie

Tradisjonelt har småbruk og fiske vært hovednæringen. Mange tok også loseoppdrag, den gang man speidet etter skip og rodde og seilte ut for å tilby losetjeneste. I mange år var det egen skole i bygda, som i så mange andre bygder på den tiden. Skolehuset står i dag ved siden av Mongveien fylkesvei 4276 som går fra fylkesvei 44 og ned til Mong.

Det går også en gammel vei fra Ledre til Mong og videre mot Sokndal. Denne blir brukt som turvei og går i variert kystterreng, på deler av veien har en utsikt ut over havet.

Fra krigshistorien er nok det mest kjente ferden til England med fiskeskøyta Hådyr. Her er et utdrag fra en jubileumsbok om hvordan Kåre Mong opplevde overfarten til England og krigsårene. Fiskeskøyta som er avbildet er sannsynligvis "nye" Haadyr, som ble bygd på "verven" i Høllen i Søgne etter krigen.

Hådyr er også et kjent sjømerke litt sørøst for Mong, sjømerket er en hvitmalt fjelltopp.

Stedet

Bygda Mong ligger helt på kysten og det er ingen skjærgård utenfor; Nordsjøen kan være hard og brutal. Landskapet vitner om at her gir ikke været så my gratis, toppene er blankskurt fjell. Trærne vokser opp av små daler og søkk, men stopper når de kommer «over» kanten. Dette har ikke hindret folk i å etablere flere småbruk. På 1960-tallet fant en småbruk med kuer, sau og høns mens en dyrket, gress, poteter og andre grønnsaker. Tidligere ble det også dyrket korn og skåret torv.

I dag er det en blanding av bolighus og fritidsbebyggelse. Det er to naturlige havner Juvåg og Nesapollen/Tuepollen. I Juvåg var det i tidligere tider anløp av rutebåt.