Misjonsbefalingen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Misjonsbefalingen er betegnelsen på Jesus fra Nasarets siste tale til sine apostler. Den regnes gjerne som programerklæringen for all kristen misjon. Misjonsbefalingen finnes i noe ulike versjoner i Det Nye Testamentet: Matteus-evangeliet 28,16-20, Markus-evangeliet 16,14-20, Lukas-evangeliet 24,44-53, Johannes-evangeliet 20,19-23 og Apostlenes gjerninger 1,4-12. Talen består delvis av et oppdrag til disiplene, og delvis av løfter knyttet til gjennomføringen av oppdraget.

Oppdragets innhold[rediger | rediger kilde]

Den oftest siterte versjonen av talen er fra Matteus-evangeliet: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»[1]

Gjennom historien har de fleste kirkesamfunn ansett dette som tre sentrale oppgaver i sin misjon: 1) Forkynne for alle folkeslag. 2) Døpe de som tar i mot budskapet 3) Undervise.

Det mest radikale i denne talen var befalingen om å gå ut til alle folkeslag. Jødedommen var på mange måter en etnosentrisk religion, som ikke var forkynnende, men i hovedsak inkluderte mennesker som var født inn i religionen. Ved å befale at budskapet skulle forkynnes for alle mennesker uansett nasjonalitet, åpnet muligheten seg for at kristendommen kunne gå fra å være en jødisk sekt, til å bli en verdensomfattende religion.

Bruk i dag[rediger | rediger kilde]

Misjonsbefalingens innhold gjengis helt eller delvis i formålsparagrafer og strategidokumenter for svært mange kirkesamfunn og misjonsorganisasjoner.

Lausannepakten formulerer dette slik: «Verdensevangeliseringen forutsetter at hele kirken bringer hele evangeliet til hele verden.»[2]

I sin tale til verdensbønnedagen 13. april 2008 oppfordret paven de kristne til å bruke tid til å meditere over innholdet i Misjonsbefalingen.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bibelen, Den hellige skrift. Det norske bibelselskaps forlag, Oslo 1978
  2. ^ Lausannepaktens kapittel 6 i norsk oversettelse
  3. ^ Pavens budskap i forbindelse med verdensbønnedagen 2008