Michelle Pfeiffer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Michelle Pfeiffer
Michelle Pfeiffer
Født		29. april 1958 Santa Ana, California, USA
Ektefelle		David E. Kelley
Fødselsnavn		Michelle Marie Pfeiffer
Aktive år		1978-d.d.
Kjente roller		Elvira Hancock Scarface Madame de Tourvel Farlige forbindelser (Dangerous Liaisons) Susie Diamond The Fabulous Baker Boys Catwoman/Selina Kyle Batman Returns LouAnne Johnson Dangerous Minds Countess Ellen Olenska The Age of Innocence Claire Spencer What Lies Beneath
IMDB		IMDb
Oscar
Nominert: Beste kvinnelige hovedrolle 1989 The Fabulous Baker Boys 1992 Love Field Nominert: Beste kvinnelige birolle 1988 Farlige forbindelser (Dangerous Liaisons)
Golden Globe-priser
Beste kvinnelige skuespiller i filmdrama: 1990 The Fabulous Baker Boys

Michelle Marie Pfeiffer (født 29. april 1958) er en internasjonalt kjent amerikansk skuespillerinne. Hun er nominert til Oscar tre ganger. Gjennom en karriere på over 25 år har Pfeiffer spilt i filmer som Scarface, The Fabulous Baker Boys og Batman Returns.

[rediger] Tidlig liv

Michelle Pfeiffer ble født i Santa Ana, California. Hennes foreldre var Richard Pfeiffer og Donna Taverna. Hun vokste opp i Midway City, Orange County, California (rundt 45 kilometer sørøst for Los Angeles). Hun er nummer to av fire søsken, med en eldre bror, Rick Pfeiffer, og to yngre søstre, Dedee Pfeiffer (f. 1964, også skuespillerinne) og Lori Pfeiffer (f. 1965). Hennes farfar, William, var av tysk herkomst,^[1] mens hennes morfar, Jacob Bernhard Taverna, var av tysk-sveitsisk avstamning, og hennes mormor, Delma Lillian Hill, var av svensk slekt.^[2]

Pfeiffer gikk på Fountain Valley High School hvor hun tok sin avsluttende eksamen i 1976. Hun startet deretter på studier som rettsreporter ved det lokale Golden West Community College, men sluttet etter kort tid for å satse på en karriere som skuespiller. I 1978 meldte Pfeiffer seg på skjønnhetskonkurransen Miss Orange County, som hun vant, og hun gikk derfra videre til konkurransen om delstatstittelen Miss California USA. Selv om hun ikke vant denne konkurransen, skaffet den unge Pfeiffer seg en agent som hjalp henne å skaffe seg roller innen TV-reklame, og mindre roller i film og fjernsyn, før hun begynte å gjøre seg bemerket i Hollywood.

[rediger] Karriere

Pfeiffer's første større filmrolle var i 1982, i oppfølgeren Grease 2. Men det var ikke før i 1983, da Pfeiffer spilte mot Al Pacino i Brian De Palma's gangsterklassiker Scarface at hun fanget Hollywoods oppmerksomhet. I løpet av 1980- og 1990-tallet hadde Pfeiffer hovedroller i en rekke kommersielle og kritikerroste suksesser, som Ladyhawke, The Witches of Eastwick, Married to the Mob, Tequila Sunrise, The Russia House, Frankie and Johnny, Batman Returns, The Age of Innocence, Dangerous Minds og One Fine Day. Hun vant British Academy Award for Dangerous Liaisons fra 1988, og Silver Bear award ved Berlin International Film Festival i 1993 for Love Field. Hver av disse rollene skaffet også Pfeiffer en Oscar-nominasjon, henholdsvis for Best Supporting Actress og Best Actress.

Det er imidlertid Pfeiffer's rolle som Susie Diamond i The Fabulous Baker Boys som fortsatt regnes som høydepunktet i hennes karriere. Hennes spill skaffet henne æresbevisninger fra Hollywood Foreign Press, New York Film Critics, Los Angeles Film Critics og National Society of Film Critics and Board of Review, i tillegg til enda en Oscar-nominasjon. Kritikere sammenlignet Pfeiffer's prestasjon, kjent for sin gnistrende tolkning av «Makin' Whoopee» (sunget stående oppå et piano), med Marilyn Monroe, Rita Hayworth, og den unge Katharine Hepburn.

I 1995 mottok Pfeiffer prisen Hasty Pudding Woman of the Year fra Harvard University for sitt bidrag til de utøvende kunstarter. Prisen, som utdeles årlig av the Hasty Pudding Theatricals society, gis til kvinnelige skuespillere som anses å ha gjort et «varig og imponerende bidrag til underholdningsverdenen». Prisen plasserte Pfeiffer i rekkene blant Katharine Hepburn, Elizabeth Taylor og Meryl Streep.

Til tross for at hun har arbeidet betydelig sjeldnere i det siste, så har Pfeiffer bibeholdt sin status som en av filmverdenens regjerende gudinner. I 2000 hadde Pfeiffer hovedrollen ved siden av Harrison Ford i en av årets største kassasuksesser, Robert Zemeckis's thriller What Lies Beneath. I 2001 spilte hun mot Sean Penn i I Am Sam og i 2002 sammen med Renée Zellweger og Robin Wright Penn i White Oleander, som gav henne en nominasjon til Screen Actors Guild Award for Beste kvinnelige birolle.

Etter et langt fravær fra rampelyset kom Pfeiffer tilbake som skuespiller i 2006. Hennes første runde av prosjekter førte henne sammen med regissøren Amy Heckerling i den romantiske komedien I Could Never Be Your Woman hvor hun spilte mot Paul Rudd (beregnet å slippes sommeren 2007), så vel som mot Robert De Niro, Claire Danes og Sienna Miller i fantaseposet Stardust, også beregnet for slipp i 2007. Pfeiffer vil ha en birolle i filmversjonen av Broadways hit-musical Hairspray som Velma Von Tussle. Hun vil ha en cameo-rolle i The Prince and the Pauper, en film hvor hennes søster Dedee har hovedrollen. Det er også planlagt at hun skal få sin stjerne på «Hollywood Walk of Fame» i 2007.

I et intervju med In Style i august 2006 (hennes første på mange år), diskuterte Pfeiffer sin tilbakevending til skuespill. Med barna sine litt eldre, mente Pfeiffer at «jeg vil være en bedre mor hvis jeg også arbeider. Å forlate hjemmet i korte perioder er faktisk en fordel. Verden faller ikke fra hverandre. Det bemyndiger dem, uten at jeg er i nærheten hele tiden, som bare gjør at alle føler seg utilstrekkelig». Pfeiffer diskuterte også plastisk kirurgi, Hollywoods besettelse med dette, og hennes egne tanker om å legge seg under kniven, nå som hun er i 40-årens. «Man ser endel rare ting. .. Jeg håper jeg er modig nok til å eldes med stil.» Pfeiffer har arbeidet hardt for å bli anerkjent som en seriøs skuespiller, og har referert til sin skjønnhet som en 'forbannelse', ettersom den ofte har hemmet hennes evne til å få seriøse roller og har overskygget hennes skuespillerevner.

Da hun vendte tilbake som skuespiller ble Michelle sitert på å ha sagt om sitt fravær at «Jeg gikk videre og satte egentlig pris på å være med barna og familien en stund. Men nå som jeg arbeider igjen, innser jeg at jeg virkelig liker disse greiene.»

[rediger] Personlig liv

Pfeiffer og ektemannen David E. Kelley ved utdelingen av den 47. Emmy Awards i 1994

I 1981 giftet Pfeiffer seg med skuespilleren Peter Horton, kjent fra Thirtysomething, men de ble skilt i 1988 på høyden av hennes karriere. Hun har blitt lenket romantisk med skuespillerne Val Kilmer, John Malkovich, Michael Keaton og Fisher Stevens. I 1993 giftet Pfeiffer seg med skribenten og produsenten David E. Kelley (The Practice, L.A. Law, Ally McBeal og Boston Legal).

Tidligere samme år, før hun møtte Kelley, adopterte Pfeiffer en datter, Claudia Rose, som også ble adoptert av Kelley etter de to ble gift. Den adopterte babyen var datter av en svartsykepleier som bodde i New York, som allerede hadde fire barn. Ved tidspunktet for adopsjonen var det rykter om at penger hadde blitt betalt for barnet, men Michelle har kraftig benektet disse påstandene, og har fastholdt at adopsjonen var privat.

I 1994 ble Pfeiffer mor til en sønn, John Henry.

Michelle er også blitt kritisert for å ha brukt uttrykket 'stygge mennesker' (ugly people) i et intervju, mens hun snakket om hvordan vakre mennesker kan få rotet til ting, på samme måte som 'stygge mennesker'. I dette intervjuet refererte hun til sin rolle som den ensomme servitrisen i Frankie and Johnny.

For tiden deler Pfeiffer og Kelley sin tid mellom sine hjem i Los Angeles og nord-California.