Merseburgerformelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Første og andre Merseburgerformel. Merseburger Domstiftsbibliothek, Codex 136, f. 85r.

Første og andre Merseburgerformel er to trollformler som ble oppdaget i et originalt håndskrift som befant seg i Merseburg i Sachsen. Håndskriftet, som også inneholder pønitenser, historiske notiser og kronikat, er datert til omkring år 900. Funnet av Die Merseburger Zaubersprüche var en sensasjon, som først ble presentert vitenskapelig gjennom en artikkel av Jacob Grimm i 1842.

Første Merseburgerformel
Eiris sazun idisi,
sazun hera duoder.
suma hapt heptidun,
suma heri lezidun
suma clubodun umbi
cuoniouuidi:
insprinc haptbandun,
inuar uigandun.

     

Vår oversettelse:
En gang satt nornene
på dette sted og annetsteds.
Noen festet lenker,
noen hindret hæren,
noen løsnet båndene
for de tapre,
sprang ut av lenkene,
unnslapp fienden.

Begge formlene ble av Jacob Grimm satt i direkte forbindelse med historisk kjente krigshendelser i området:

Andre Merseburgerformel
Phol ende uuodan
uuorun zi holza.
du uuart demo balderes uolon
sin uuoz birenkit.
thu biguol en sinthgunt,
sunna era suister;
thu biguol en friia,
uolla era suister;
thu biguol en uuodan,
so he uuola conda:
sose benrenki,
sose bluotrenki,
sose lidirenki:
ben zi bena,
bluot zi bluoda,
lid zi geliden,
sose gelimida sin.

     

Vår oversettelse:
Balder og Odin
red i skogene
hvor Balders fole
vrikket sin fot.
Den ble helbredet av
Sinthgunt og Sol,
hennes søster,
så gjorde Frøya
[og] hennes søster Frigg.
Den ble helbredet av Odin
som best han kunne:
Og bein-vred
og blod-vred
og lemlestelse.
Bein i bein
blod i blod
lem mot lem
som om de var sammenklistret.

Noen norske varianter av «Andre Merseburgerformel»[rediger | rediger kilde]

Andre Merseburgerformel er gjennom svartebøkenes avskrifttradisjoner kjent over store deler av Europa. Trollformelen er som regel knyttet til plager med hestebein (vrikking, forstuing og brudd). Tallrike eksempler på formelen er også kjent gjennom norske svartebøker. Anton Christian Bang omtaler formeltypen under overskriften «Odin og Folebenet», men de hellige helbredere er som regel Jesus og St. Mikael.

Formelen starter gjerne med en eksposisjon hvor en eller flere hellige personer er ute på vandring, dernest følger selve maningen; «utu Merg og Bein», med omtale av forvisningsstedet; «inn i Berg og Stein!», og til sist signingen med navnet på treenigheten og eventuelt opplesning av Fader vår. Her er en variant fra Lom nedtegnet ca. 1860 (NBO Ms folio 580 XIIId. Johan Theodor Storakers samlinger):

For Rena
Jesus reid over breidan Bru,
Fæk Folen Rena i Foten.
Jesus steig sjølv taa:
«E ska deg sjølv lækje:
utu Merg og Bein
inn i Berg og Stein!»
Tri Guds ord. Amen.

I mange varianter legger en større vekt på selve maningen, slik som i denne svarteboksformelen fra omkring 1780, funnet på Jeløya ved Moss. Svarteboka ble beslaglagt og sendt til professor Moltke Moe (1859–1913) i 1893 av lensmann i Rygge og Moss herred Kristian August Olsen. (UiO NFS Moltke Moe 106 I nr. 128):

For Vred
Jesus red over breden Bro,
da vrednede hans Folefod.
Jesus steg taa,
saa paa,
lagde i Led
det som før var i Vred.
Han satte Ben imod Ben
Led imod Led,
Sener mod Sener,
Brusk mod Brusk,
Blod mod Blod,
og fik saa Bod.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Christiansen, Reidar Th., Die finnischen und nordischen Varianten des zweiten Merseburgerspruches. Eine vergleichende Studie. (FF. Comunications No. 18) Hamnia 1914.