Mercury-Atlas 9
| Mercury MA-9 | |||
|---|---|---|---|
 Gordon Cooper | |||
| Kallesignal | Faith 7 | ||
| Mannskap | 1 | ||
| Rampe | Complex 14 | ||
| Oppskyting | 15. mai 1963, 13:04:13 UTC Cape Canaveral | ||
| Bærerakett | Atlas (rakett) | ||
| Landing | 16. mai 1963,23:23:02 UTC ~ 27°30′N, 176°15′W SE Midway Stillehavet | ||
| Reiselengde | 878971 km | ||
| Kommandomodul | 1,360 kg | ||
| Kurs | |||
| Apogeum | 267 km | ||
| Perege | 161 km | ||
| Inklinasjon | 32,5 | ||
| Omløp | 22 | ||
| Omløpstid | 1 d 10t 19 m 49s | ||
| Omløpstid | 88,5 min | ||
| Navigasjon | |||
| Forrige oppdrag | Mercury-Atlas 8 | ||
| Neste oppdrag | Gemini 3 | ||
Mercury-Atlas 9 var en bemannet romferd i NASAs Mercury-program. Det var den sjette bemannede amerikanske romferden, den eneste i programmet som varte over ett døgn. Mercury-Atlas 9 ble skutt opp med en Atlas-rakett fra Complex 14 på Cape Canaveral i Florida. Romskipet gjennomførte 22 omløp rundt jorden, med astronaut Gordon Cooper ombord.
Mannskap[rediger | rediger kilde]
- Gordon Cooper, Pilot
Backup mannskap
- Alan Shepard, Pilot
Høydepunkter fra ferden[rediger | rediger kilde]
Oppskytingen av Mercury-romskipet og Atlas-raketten var helt uten problemer.
På starten av det tredje omløpet begynte Cooper på sin liste med elleve eksperimenter. Det første var å sende ut en sfære på 152 mm diameter utstyrt med xenon-strobelys fra nesen av romskipet. Dette eksperimentet skulle teste astronautens evne til å oppdage og følge et markeringslys i verdensrommet. Etter 3 timer og 25 minutter (etter oppskyting) forlot det romskipet. Cooper oppdaget lyset igjen på det 4. omløpet, samt den 5. og 6. runden.
På det 6. omløpet (etter T+ 9 timer) satte Cooper igang kameraer, justerte stillingen på romskipet og forsøkte å sende ut en ballong fra romskipet. Det var en nitrogenfylt ballong, som skulle måle motstanden i atmosfæren mellom 160 km og 260 km høyde. Dette mislyktes da ballongen ikke ble utløst.
Cooper hadde en hvileperiode i omløp 9 til 13. Han spiste middag og drakk litt vann, tok flere bilder av Asia og rapporterte om romskipets tilstand. Cooper var ikke spesielt søvnig og tok under omløp 9 noen av de beste bildene på turen, blant annet av Tibet og Himalaya. Han fortalte at han kunne se veier, elver, små landsbyer og til og med individuelle hus hvis lys- og bakkeforholdene var riktige.[trenger referanse]
Cooper sov variabelt de neste seks timene, under omløp 10 til 13. Han våknet fra tid til annen og tok flere bilder, ga tilstandsrapporter og justerte romdraktens temperatur, som enten ble for kald eller for varm.
På det 14. omløpet ble en vurdering av romskipets tilstand gjort. Oksygen-forrådet var tilstrekkelig, det samme var tilfellet med drivstoffet. På den 15. runden ble mesteparten av tiden brukt til å justere utstyr og synkronisere klokker.
Ved starten på det 17. omløpet ble svart-og-hvitt tv-bilder sendt ned til jorden. Tv-overføringen viste et spøkelsesaktig bilde av Cooper. En hjelm og noen slanger kunne såvidt sees. Det var de første tv-bildene av en astronaut i verdensrommet.
Cooper og Faith 7 landet etter 22 omløp i Stillehavet, slik Wally Schirra og Sigma 7 hadde gjort.
Faith 7 er utstilt på Space Center Houston i Houston i Texas.
Trivia[rediger | rediger kilde]
Da Cooper kom for å gå ombord i Faith 7 klokken 06:36 på morgenen 14. mai 1963, fant han en liten gave som hadde blitt lagt der for han. Backup Alan Shepard hadde lagt igjen en toalett-staker som en spøk. Instruksjoner på skaftet sa: «fjern før oppskyting». Det ble ikke noen tur i rommet på gaven eller Cooper den dagen. Forskjellige problemer, blant annet med en radar på Bermuda, utsatte oppskytingen til 15. mai.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Field Guide to American Spacecraft Pictures of Faith 7 at the Johnson Space Center, TX museum.
- This New Ocean: A History of Project Mercury – NASA SP-4201 Arkivert 17. juni 2010 hos Wayback Machine.
- NASA NSSDC Master Catalog
- Project Mercury – Results of the Fourth Manned Orbital Flight – NASA SP-45 – 1963