Max und Moritz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Max (til venstre) og Moritz, hovedpersonene i Wilhelm Busch' Max und Moritz – Eine Bubengeschichte in sieben Streichen.
Kolorert versjon av Wilhelm Busch' pennetegning av læreren Lämpel i Max' og Moritz' rampestrek nummer fire.

Max und Moritz – Eine Bubengeschichte in sieben Streichen (tysk for «Max og Moritz - en guttehistorie i syv streker») er en serie oppdragende og morsomme bildefortellinger for barn skrevet og illustrert av tyskeren Wilhelm Busch (1832-1908). Verket ble offentliggjort 4. april 1865 og har siden kommet i en mengde utgivelser, også i vår tid.

I 2009 utkom historiene om Max og Moritz i norsk oversettelse under tittelen Max og Moritz. En historie om syv guttestreker gjendiktet av Gerda Moter Erichsen.

Innhold og form[rediger | rediger kilde]

«Max og Moritz» beskriver syv ville rampestreker begått av guttene Max og Moritz, og den forferdelige straffen de får etterpå: å bli malt opp til smuler av den lokale mølleren og ende opp som andemat. Historiene forteller også om representanter for datidens autoritetspersoner: Lehrer Lämpellærer Lämpel»), Schneider Böckskredder Böck»), Witwe Bolteenke Bolte»), Onkel Fritzonkel Fritz») og der Bäckerbakeren»).

Fortellingene er gjennomillustrert som en tidlig tegneserie uten snakkebobler og ruteinndeling, og har fått stor betydning som inspirasjonskilde til de eldste moderne seriene, særlig Rudolph Dirks' populære Knoll og Tott.

Historiene om Max og Moritz fortelles på såkalte knittelvers, som er en nordgermansk verseform med ganske fri rytme, i hver versrad skal det finnes tre eller fire stavelser, som alle avsluttes med enderim eller assonans. Totalt er det syv rampestreker, hver rampestrek har fått hvert sitt vers, tekstsamlingen inneholder også en prolog og en epilog. Moralen i versene er at ondskap ikke er noen god måte å leve på.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]