Maurice Utrillo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maurice Utrillo portrettert av moren Suzanne Valadon

Maurice Utrillo, født Maurice Valadon, (25. desember 18835. november 1955) var en fransk kunstmaler.

Biografisk[rediger | rediger kilde]

Han ble født på 1. juledag i kunstnerbydelen Montmartre i Paris av den ugifte da 18-årige aktmodellen og etterhvert malerinnen Suzanne Valadon. Utrillo er dermed en av få av de berømte kunstmalerne i Montmartre som faktisk var født der. Far til gutten var trolig en ung maler ved navn Boissy eller Pierre-Cécile Puvis de Chavannes, men han tok navn etter den spanske kunstneren og kritikeren Miguel Utrillo, en venn av moren. Han signerte forøvrig et legalt dokument i 1891, der han påtok seg farskapet. Moren røpet det ikke i løpet av sitt liv.

Moren var blitt modell og etterhvert også selvstendig kunstner etter en ulykke som sirkusartist. Hennes posering for kjente kunstnere som Berthe Morisot, Pierre-Auguste Renoir, Henri de Toulouse-Lautrec og andre, hadde gitt henne rik anledning til å lære, og Edgar Degas ble hennes mentor.

Den unge Mauroce var ikke enkel, og var både løsaktig og tilbøyelig til å drikke for mye.[1] Han fikk en mental sykdom i 1904, og moren trodde det ville være bra for ham å tegne og male, så hun hjalp ham i gang med det. Uten annen opplæring enn hva moren kunne tilføre, gikk han ut og malte Montmartre og folkene der slik han så bydelen.

Fra 1910 av fikk han gode kritikker og i 1920 var han nærmes legendarisk. I 1928 fikk han den franske Æreslegionens kors.[2] Den mentale sykdommen var imidlertid ikke over, og han hadde gjentatte innleggelser når det ble for ille.

Som middelaldrende ble han sterkt religiøs, og giftet seg i 1935 som femtitoåring og flyttet til forstaden Le Vesinet. Han var da så helsemessig nedbrutt at han ikke laget utendørsbilder, men malte utsikt fra vinduer og kopier av fotos og postkort og etter minnet..

På Montmartre selges fortsatt postkort med de mest kjente av hans motiver. Tross alkoholrelaterte plager, ble han over 70 år gammel, og døde i 1955. Han er gravlagt på Cimetière Saint-Vincent i Montmartre.

Trivia[rediger | rediger kilde]

Farsskapet ga opphav til en anekdote som nok ikke er helt sann, men har et poeng. Den amerikanske samleren Ruth Bakwin fortalte i et intervju om at moren tok med seg den nyfødte babyen til Renoir og minnet ham om at hun hadde stått for ham for 9 måneder siden. Renoir så på babyen og utbrøt: «Han kan ikke være min. Fargen er gyselig.» Hun gikk til Degas med samme budskapet, men han avviste det fordi formen var feil. Så møtte hun Miguel Utrillo på en kafe, og klaget sin nød. Han sa: «Kall babyen Utrillo. Jeg gir gladelig mitt navn til enten Degas eller Renoir.»[3]


Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Warnod, 1981, pp.57-59.
  2. ^ Warnod, 1981, p.85.
  3. ^ New York Times, April 21, 2006

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Jean Fabris, Claude Wiart, Alain Buquet, Jean-Pierre Thiollet, Jacques Birr, Catherine Banlin-Lacroix, Joseph Foret: Utrillo, sa vie, son oeuvre (Utrillo, liv og arbeider), Editions Frédéric Birr, Paris, 1982.
  • Warnod, Jeanine (1981). Suzanne Valadon. New York: Crown. ISBN 0-517-54499-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]