Mary Anne Clarke
| Mary Anne Clarke | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Mary Anne Thompson 3. apr. 1776[1][2][3]  London | ||
| Død | 21. juni 1852[1][2][3] (76 år) Paris[4] | ||
| Beskjeftigelse | Salongvertinne, skribent | ||
| Ektefelle | Joseph Ellick Clarke[5] | ||
| Partner(e) | Frederick, hertug av York og Albany | ||
| Barn | Ellen Clarke[5] | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800) | ||
Mary Anne Clarke (født Mary Anne Thompson 3. april 1776 i London, død 21. januar 1852 i Boulogne-sur-Mer i Frankrike) var en britisk prostituert og memoarforfatterinne, maitresse til prins Fredrik, hertug av York og Albany mellom 1803 og 1809. Hun var 1809 hovedvitne i en rettssak da hun ved åt vitne om at prinsen hadde latt henne selge fullmakter tvang ham fra å fratre sin militære stilling. Hun utgav sine memoarer.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Mary Anne Clarke var datter av en kjøpmann og giftet seg i 1794 med en steinhugger ved navn Clarke. Hennes ektemake ble imidlertid ruinert kort etter bryllupet, og hun begynte da sin karriere som prostituert.
Kurtisan[rediger | rediger kilde]
Hun arbeidet som luksusprostituert, kurtisane, med kunder innen høyere kretser, og ble i år 1803 permanent maitresse til prins Fredrik, hertug av York og Albany, som installerte henne i en luksuøs residens. Paret førte en meget påkostet livsstil som de hadde vanskelig med å bekoste.
I 1809 vitnet Mary Anne Clarke for domstol om at hun med Fredriks viten hadde solgt militære poster, noe som gjorde at Fredrik, ble nødt til å fratre fra sin stilling som øverstkommanderende. Han ble imidlertid senere frikjent og gjeninnsatt i embedet.
Parets forhold ble avsluttet etter dette. Hun fikk et underhold av Fredrik på betingelse av at hun ikke solgte hans kjærlighetsbrev. I 1811 kommisjonerte hun den irske skulptør Lawrence Gahagan om å lage en marmorbyste av henne. Den er senere blitt huset i National Portrait Gallery.
Hun satt i år 1813 av en ni måneders lang fenglsesstraff for baktalelse.
Salongvertinne, forfatter[rediger | rediger kilde]
Etter sin løslatelse bosatte hun seg i Frankrike. Der underholdt hun i Paris en ansett litterær salong. Hun forfattet en rekke bøker:
- The Authentic and Impartial Life of Mrs. Mary Anne Clarke, Including Numerous Royal and Other Original Letters, and Anecdotes of Distinguished Persons, Which Have Escaped Suppression, with a Compendious View of the Whole Proceedings, Illustrative of the Late Important Investigation of the Conduct of His Royal Highness the Duke of York, &C. &C. and a Curious Poem. London: T. Kelly, 1809.
- The Rival Princes; Or, A Faithful Narrative of Facts, Relating to Mrs. M.A. Clarke's Political Acquaintance with Colonel Wardle, Major Dodd, &C. &C. &C., Who Were Concerned in the Charges against the Duke of York; Together with a Variety of Authentic and Important Letters, and Curious and Interesting Anecdotes of Several Persons of Political Notoriety. London: Printed for the author, and published by C. Chapple, 1810.
Med Elizabeth Taylor som medforfatter:
- Authentic Memoirs of Mrs. Clarke. London: T. Tegg, 1809.
Med Gwyllym Lloyd Wardle, Francis Wright og Daniel Wright:
- Wardle Versus Clarke, &c.: The Trial of F. Wright, D. Wright, and Mary Ann Clarke for a Conspiracy against G. L. Wardle Before Lord Ellenborough in the Court of King's Bench, Westminster on December the 11th, 1809. London: J. Day, 1809.
Hennes datter giftet seg med Louis-Mathurin Busson du Maurier og ble mor til karikaturtegneren George du Maurier. Hun er dessuten oldemor til forfatterinnen Daphne du Maurier, som forfattet blant annet boken Mary Anne.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6446k7w, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Clarke, Mary Anne. The Century Cyclopedia of Names: A Pronouncing and Etymological Dictionary of Names in Geography, Biography, Mythology, History, Ethnology, Art, Archæology, Fiction, Etc. New York: Century Co, 1904.
- Parry, His Honour Judge Edward Abbott, Vagabond's All (New York: Charles Scribner's Sons, 1926), p. 22-42, "Chapter II: Mary Anne Clarke, The Courtesan."
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]