Mars' klima

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mosaikk-bilde av Mars tatt av Viking 1, 22 februar 1980

Mars' klima har vært et anliggende for vitenskapelig nysgjerrighet for århundrer, ikke minst fordi Mars er den eneste terrestriske planeten hvis overflate direkte kan observeres i detalj fra jorden.

Selv om Mars har mindre enn 67 % av jordens masse og ligger 50 % lengre unna solen enn jorden, har klimaet viktige likheter, slik som polare iskalotter, sesongmessige endringer og observerbar tilstedeværelse av værmønstre. Dette har ført til vedvarende studie fra planetologer og klimaforskere. Selv om klimaet på Mars har likheter med klimaet på jorden, herunder årstider og periodiske istider, er det også viktige forskjeller som mangelen på flytende vann (selv om frossent vann finnes) og mye lavere termisk treghet. Atmosfæren på Mars har en skalahøyde på ca. 11 km, ca. 60 % større enn på jorden. Klimaet er av stor betydning for spørsmålet om livet er eller var til stede på planeten, og fikk nylig mer interesse i nyhetene på grunn av at NASAs målinger indikerer økt sublimering av den sørlige iskalotten. Dette førte til spekulasjoner i pressen om at Mars gjennomgikk en parallell kamp med global oppvarming.[1]

Mars har blitt studert av jordbaserte instrumenter siden så tidlig som det 17. århundre, men det er bare siden utforskningen av Mars begynte på midten av 1960-tallet som nær-observasjoner har vært mulig. Sonder som passerer eller går i bane rundt Mars har levert data ovenfra, mens direkte målinger av atmosfæriske forhold har blitt utført av en rekke landingsfartøy og rovere. Avanserte instrumenter i bane rundt jorden fortsetter i dag å gi nyttige observasjoner av relativt store værfenomener.

Den første oppdraget til å passere Mars var Mariner 4 som kom frem i 1965. En raskt todagers passering (14–15. juli 1965) var begrenset og brutal i form av sitt bidrag til kunnskap om klimaet på Mars. Senere Mariner-oppdrag (Mariner 6 og Mariner 7) fylte noen av hullene i den grunnleggende klimainformasjonen. Databaserte klimastudier startet for alvor med Viking-programmet i 1975 og fortsetter med sonder som den vellykkede Mars Global Surveyor.

Dette observasjonelle arbeidet har blitt supplert med en type vitenskapelig datasimulering kalt Mars General Circulation Model.[2] Flere forskjellige varianter av MGCM har ført til en økt forståelse av Mars og grensene for slike modeller. Modeller er begrenset i sin evne til å representere atmosfærisk fysikk som skjer på en mindre skala enn deres oppløsning. De kan også være basert på uriktige eller urealistiske forutsetninger om hvordan Mars fungerer og lider også av kvalitet og begrenset tetthet i tid og rom for klimadata fra Mars.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Francis Reddy (23. november 2005). «MGS sees changing face of Mars» (engelsk). Astronomy Magazine. 
  2. ^ «Mars General Circulation Modeling» (engelsk). NASA. Besøkt 20. oktober 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]