Maritsa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maritsa
Evros
Maritsa ved Edirne
LandBulgarias flagg Bulgaria
Hellas’ flagg Hellas
Tyrkias flagg Tyrkia
Lengde525 km[1]
Nedbørfelt54 000 km²[1]
Middelvannføring234 /s
StartRila
  – Høyde2 378 moh.
  – Koord.   42°09′53″N 23°35′45″Ø
MunningEgeerhavet, 14,5 km øst for Alexandroupolis
  – Høydemoh.
  – Koord.   40°43′48″N 26°01′51″Ø
Sideelver
  – HøyreArda
  – VenstreTundzja
Maritsa Evros
Maritsa (blå) og sideelven Arda (rød)
Kart
Maritsa
42°09′53″N 23°35′45″Ø

Maritsa (av bulgarsk Марица og tyrkisk Meriç) eller Evros (av gresk Εβρος, romanisert som Hebrus), er den lengste elven som bare renner innenfor Balkan, med en lengde på 525 km.

Maritsas kildeområde i Rilafjellene.

Elva, som har sitt utspring i Rilafjellene vest i Bulgaria, renner sørøstover over Den trakiske sletten mellom Balkanfjellene og Rodopifjellene, forbi Plovdiv til Edirne i Tyrkia. Maritsa/Evros renner blant annet gjennom Pazardzjik, Plovdiv, Dimitrovgrad og Svilengrad i Bulgaria, Edirne i Tyrkia og Kastanies, Pythio, Didymoteicho og Lavara i Hellas. Blant sideelvene finner man Tundzja og Arda. Den nedre delen av elven danner grensen mellom Bulgaria og Hellas, og det meste av grensen mellom Hellas og Tyrkia. Elva er ikke farbar for båttrafikk, men blir brukt til strømproduksjon og vanning. En liten del av den nordlige bredden av elven ligger helt inne i Tyrkia, og området ble gitt til Tyrkia for at den store byen Edirne skulle slippe å ha Hellas på den andre siden av elven. Resten av elven danner riksgrense mellom Tyrkia og Hellas.

Nær Enez danner elva et delta og munner ut i Egeerhavet, der ramsarområdet Evros-delta nasjonalpark, som omfatter 9 267 ha, regnes til de viktigste våtmarksområdene for overvintring av trekkfugler i hele Europa.

Kraftig regn og snøsmelting førte både i 2005 og 2006 til alvorlige flommer. Årsakene til dette var blant annet at flere av dikene rundt elven brøt sammen, og vannet strømmet 5-10 km bort fra det vanlige elveløpet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Марица». bse.sci-lib.com. Besøkt 28. november 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]