Mario Giardini
| Mario Giardini | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. des. 1877[1] | ||
| Død | 30. aug. 1947[1] (69 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1904–) | ||
| Embete |
| ||
Mario Giardini C.R.S.P. (født 4. desember 1877 i Milano i Italia; død 30. august 1947) var en italiensk katolsk prelat dom var titulærerkebiskop og diplomat for Den hellige stol, og erkebiskop av Ancona og Numana.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Mario Giardini ble presteviet 24. september 1904 av erkebiskopen av Milano, kardinal Andrea Carlo Ferrari. Han var medlem av barnabittene.[2]
Pavelig sendemann, erkebiskop[rediger | rediger kilde]
Den 21. november 1921 utnevnte pave Benedikt XV ham til titulærerkebiskop av Edessa in Osrhoëne og apostolisk delegat i Japan. Han ble bispeviet av Wilhelmus Marinus van Rossum, kardinalprefekt av Propaganda Fide, den 8. desember 1921. Medkonsekratorer var Pietro Fumasoni Biondi, sekretær for Propaganda Fide, og Antonio Micozzi, hjelpebiskop i Sabina.
Han innkalte til en provinsialsynode for å avklare hvorvidt katolikker kunne tillates å delta i shintoseremonier. Under hans tid som pavens mann i landet ble i 1926 den første japanske biskop utnevnt; det var Januarius Kyūnosuke Hayasaka. Dermed ble den katolske kirke i Japan mer uavhengig av Det parisiske ytremisjonsselskap.[3] Forehavendet om å få opprettet diplomatske forbindelsergjorde fremskritt, men ble så blokkert av den buddhistiske opposisjon i parlamentet.[4]Da erkebiskop Edward Aloysius Mooney den 30. mars 1931 ble utnevnt til til hans etterfølger, forble Giardini i Japan til Mooney var ankommet fra India.[5]
Erkebiskop av Ancona[rediger | rediger kilde]
Den 16. mai 1931 utnevnte pave Pius XI ham til erkebiskop av Ancona og Numana. Han ble innført i embedet den 19. juli 1931.
Den 5. september 1940 innvilget Pius XII hans fratreden.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Kardinal Willem Marinus van Rossum (1854-1932) *1918
- Erkebiskop Mario Giardini, B. (1877-1947) *1921 [6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 169276876[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Barnabite Fathers USA | August». 26. desember 2019. Besøkt 18. juni 2020.
- ^ Thomas David DuBois. Empire and the Meaning of Religion in Northeast Asia: Manchuria 1900–1945. Cambridge University Press.
- ^ Pascal Lottaz, Herbert R. Reginbogin. Notions of Neutralities. Lexington Books.
- ^ Charles R. Gallagher. Vatican Secret Diplomacy: Joseph P. Hurley and Pope Pius XII. Yale University Press.
- ^ www.catholic-hierarchy.org giard, lest 28. juli 2022