Marie Wieck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marie Wieck
Født17. jan. 1832[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Leipzig[5]
Død2. nov. 1916[2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
Dresden[5]
BeskjeftigelseSanger, komponist, pianist Rediger på Wikidata
FarFriedrich Wieck
SøskenAlwin Wieck
Clara Schumann
NasjonalitetKongeriket Sachsen

Johanna Marie Wieck (1832-1916) var en tysk pianist og sanger.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Marie Wieck var Friedrich Wiecks andre barn med Clementine Fechn. Faren hadde tidligere gjort Maries halvsøster, Clara, til et pianospillende vidunderbarn, og med en intensiv klaver- og sangundervisning satte han alt inn på å gjøre Marie til det samme. Hun fikk bare privatundervisning og gikk aldri på vanlig skole. Marie og Clara opptrådte sammen flere ganger.

Marie konserterte regelmessig i Danmark, Sverige og Norge, og utviklet en spesiell forkjærlighet for de skandinaviske landene. I 1881 ble hun kjent med Edvard Grieg i Bergen.

Med sin første soloopptreden 14. februar 1844 i Bischofswerda og sin siste framføring sammen med Hermann Scholtz 15. januar 1916 i Dresden (med Robert Schumanns Adagio und Variationen op. 46), fikk hun en usedvanlig lang karriere. Hun ble fullstendig blind i sitt siste leveår.

Verk[rediger | rediger kilde]

Marie Wiecks familiekrønike Aus dem Kreise Wieck-Schumann (Dresden 1912, ny og utvidet utgave 1914), med mange til da upubliserte brev, fikk kraftig kritikk av enkelte Schumann-forskere fordi hun gikk i mot den gjengse oppfatningen.

Hun komponerte noen få verk, f.eks.

  • Zwei Abendlieder for sangstemme solo, til tekst av Emanuel Geibel
  • Drei Etüden für die linke Hand
  • Traugesang für eine Sopranstimme mit Klavier oder Orgel
  • Fantasie über skandinavische Volkslieder for cello og klaver

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anna von Meichsner, Friedrich Wieck und seine beiden Töchter Clara Schumann, geb. Wieck, und Marie Wieck, Leipzig 1878
  • Marie Wieck, Aus dem Kreise Wieck-Schumann, Dresden 1912, 2. opplag 1914
  • Cathleen Köckritz, Eine zweite Clara? – Die musikalische Ausbildung und der künstlerische Werdegang von Marie Wieck, i Schumanniana nova. Festschrift Gerd Nauhaus zum 60. Geburtstag, redigert av Bernhard R. Appel, Ute Bär und Matthias Wendt, Sinzig 2002, s. 344–362
  • Ute Bär, Eine Pianistin im Schatten Clara Schumanns? Zum Gedenken an den 175. Geburtstag von Marie Wieck am 17. Januar 2007, i Die Tonkunst, årgang 1 (2007), s. 52–54
  • Briefwechsel Robert und Clara Schumanns mit der Familie Wieck, redigert av Eberhard Möller (= Schumann-Briefedition, serie I, bind 2), Köln 2011

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 117346748, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Wieck,_Marie, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6mc9tvr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 117346748, besøkt 7. mars 2015[Hentet fra Wikidata]