Marie Wieck
| Marie Wieck | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. jan. 1832[1][2][3][4] Leipzig[5] | ||
| Død | 2. nov. 1916[2][3][4] (84 år) Dresden[5] | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, komponist, pianist | ||
| Far | Friedrich Wieck | ||
| Søsken | Alwin Wieck Clara Schumann | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Sachsen | ||
Johanna Marie Wieck (1832-1916) var en tysk pianist og sanger.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Marie Wieck var Friedrich Wiecks andre barn med Clementine Fechn. Faren hadde tidligere gjort Maries halvsøster, Clara, til et pianospillende vidunderbarn, og med en intensiv klaver- og sangundervisning satte han alt inn på å gjøre Marie til det samme. Hun fikk bare privatundervisning og gikk aldri på vanlig skole. Marie og Clara opptrådte sammen flere ganger.
Marie konserterte regelmessig i Danmark, Sverige og Norge, og utviklet en spesiell forkjærlighet for de skandinaviske landene. I 1881 ble hun kjent med Edvard Grieg i Bergen.
Med sin første soloopptreden 14. februar 1844 i Bischofswerda og sin siste framføring sammen med Hermann Scholtz 15. januar 1916 i Dresden (med Robert Schumanns Adagio und Variationen op. 46), fikk hun en usedvanlig lang karriere. Hun ble fullstendig blind i sitt siste leveår.
Verk[rediger | rediger kilde]
Marie Wiecks familiekrønike Aus dem Kreise Wieck-Schumann (Dresden 1912, ny og utvidet utgave 1914), med mange til da upubliserte brev, fikk kraftig kritikk av enkelte Schumann-forskere fordi hun gikk i mot den gjengse oppfatningen.
Hun komponerte noen få verk, f.eks.
- Zwei Abendlieder for sangstemme solo, til tekst av Emanuel Geibel
- Drei Etüden für die linke Hand
- Traugesang für eine Sopranstimme mit Klavier oder Orgel
- Fantasie über skandinavische Volkslieder for cello og klaver
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Ingrid Bodsch: Marie Wieck (1832 – 1916), schumann-portal.de (lest 23. desember 2016)
- Volker Timmermann: Wieck, Wiek, (Johanna) Marie, Maria, sophie-drinker-institut.de (lest 23. desember 2016)
- Isolde Weiermüller-Backes: Lebenslauf von Marie Wieck, klassika.info (lest 23. desember 2016)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Anna von Meichsner, Friedrich Wieck und seine beiden Töchter Clara Schumann, geb. Wieck, und Marie Wieck, Leipzig 1878
- Marie Wieck, Aus dem Kreise Wieck-Schumann, Dresden 1912, 2. opplag 1914
- Cathleen Köckritz, Eine zweite Clara? – Die musikalische Ausbildung und der künstlerische Werdegang von Marie Wieck, i Schumanniana nova. Festschrift Gerd Nauhaus zum 60. Geburtstag, redigert av Bernhard R. Appel, Ute Bär und Matthias Wendt, Sinzig 2002, s. 344–362
- Ute Bär, Eine Pianistin im Schatten Clara Schumanns? Zum Gedenken an den 175. Geburtstag von Marie Wieck am 17. Januar 2007, i Die Tonkunst, årgang 1 (2007), s. 52–54
- Briefwechsel Robert und Clara Schumanns mit der Familie Wieck, redigert av Eberhard Möller (= Schumann-Briefedition, serie I, bind 2), Köln 2011
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 117346748, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Wieck,_Marie, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6mc9tvr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 117346748, besøkt 7. mars 2015[Hentet fra Wikidata]