Maria Christine Magnus

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maria Christine Magnus
Født1985[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseEpidemiolog Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Maria Christine Magnus (født 1985) er norsk epidemiolog som siden august 2019 har vært seniorforsker ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet.

Magnus er vokst opp i Tromsø og New Orleans, USA.

Magnus har en BSc i sykepleie fra Lovisenberg (2008), MPH i Epidemiologi og mor barn helse (dobbel grad) fra Tulane School of Public Health and Tropical Medicine, USA (2010), og PhD i epidemiologi fra Universitetet i Oslo (2015) (Tittel: Early Environmental Exposures and Childhood Respiratory Disorders).[2]

Magnus var Fullbright Fellow, National Institute of Environmental Health Sciences, Research Triangle Park, North Carolina, USA (juli 2012-juni 2013) og postdoktor, MRC Integrative Epidemiology Unit, University of Bristol, Department of Population Health Sciences, Bristol Medical School, England (januar 2016- juli 2018).

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Magnus har i hovedsak arbeidet med aspekter relater til perinatal og reproduktiv epidemiologi. Doktorgradsarbeid fokuserte på prenatale risikofaktorer for astma hos barn i Den norske mor, far og barn undersøkelsen (MoBa). I de senere årene har Magnus forsket på hvordan aspekter ved kvinners reproduktive helse kan påvirke deres kardiometabolske helse, i tillegg til eller i kombinasjon med risikofaktorer for svangerskapskomplikasjoner. Dette har Magnus gjort ved bruk av data fra UK Biobank, Avon Longitudinal Study of Parents and Children, Generation Scotland, HUNT og de norske helseregistrene. Temaene inkluderer maternelle aspekter som risikofaktorer for astma, diabetes og cøliaki hos barnet, risikofaktorer for svangerskapskomplikasjoner, og hvordan kvinners reproduktiv helse påvirker framtidig kardiometabolsk helse. Magnus bidrar i et internasjonalt consortium som ser på prediktorer for og konsekvenser av barns DNA metyleringsmønstre ved fødsel [3]. Magnus bruker ulike metodiske tilnærminger benyttes, slik som flernivåanalyser, søskenanalyser, mendelsk randomisering og negativ kontroll analyser. Magnus har mange vitenskapelige publikasjoner[4] og fikk en ERC i 2020[5]

Magnus har arbeidet med vurderinger av aspektert relatert til svangerskapsutfall og COVID-19 infeksjon og vaksine [5] Arkivert 13. mai 2022 hos Wayback Machine. Teamet har publisert i New England Journal of Medicine[6] JAMA[6] og BJOG [7].

Priser[rediger | rediger kilde]

  • 2020 - ERC award;
  • 2016 - Scientific paper of the year award,[7] Norwegian Epidemiology Association;
  • 2011 - Norwegian American Fulbright Foundation Fellowship;
  • 2010 - Delta Omega Honor,[trenger referanse] Society of Public Health in the United States.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Magnus, M. C., Havdahl, A., Wilcox, A. J., & Goisis, A. (2022). Parental fecundability and neurodevelopmental delays and difficulties in offspring. International Journal of Epidemiology. https://doi.org/10.1093/ije/dyac094
  • Basso, O., Magnus, M. C., Arge, L. A., & Håberg, S. E. (2022). Parents’ age at birth and daughters’ time to pregnancy: a study within the Norwegian Mother, Father and Child Cohort. Human Reproduction. https://doi.org/10.1093/humrep/deac086
  • Håberg, S. E., Page, C. M., Lee, Y., Nustad, H. E., Magnus, M. C., Haftorn, K. L., ... & Lyle, R. (2022). DNA methylation in newborns conceived by assisted reproductive technology. Nature Communications, 13(1), 1-12.
  • Rogne, T., Liew, Z., Hernáez, Á., Brumpton, B. M., & Magnus, M. C. (2022). Modifiable risk factors for ectopic pregnancy: a Mendelian randomization study. American Journal of Obstetrics & Gynecology. https://doi.org/10.1016/j.ajog.2022.03.063
  • Magnus, M. C., Hockey, R. L., Håberg, S. E., & Mishra, G. D. (2022). Pre-pregnancy lifestyle characteristics and risk of miscarriage: the Australian Longitudinal Study on Women’s Health. BMC pregnancy and childbirth, 22(1), 1-10.
  • Arge, L. A., Håberg, S. E., Wilcox, A. J., Næss, Ø., Basso, O., & Magnus, M. C. (2022). The association between miscarriage and fecundability: the Norwegian Mother, Father and Child Cohort Study. Human Reproduction, 37(2), 322-332.
  • Oakley, L. L., Örtqvist, A. K., Kinge, J., Hansen, A. V., Petersen, T. G., Söderling, J., MC Magnus ... & Håberg, S. E. (2022). Preterm birth after the introduction of COVID-19 mitigation measures in Norway, Sweden, and Denmark: a registry-based difference-in-differences study. American journal of obstetrics and gynecology, 226(4).
  • Solomon, O., Huen, K., Yousefi, P., Küpers, L. K., González, J. R., Suderman, M., ... & Holland, N. (2022). Meta-analysis of epigenome-wide association studies in newborns and children show widespread sex differences in blood DNA methylation. Mutation Research/Reviews in Mutation Research, 789, 108415.
  • van Meel, E. R., Mensink-Bout, S. M., Herman, T., Ahluwalia, T. S., Annesi-Maesano, I., Arshad, S. H., ... & Duijts, L. (2022). Early-life respiratory tract infections and the risk of school-age lower lung function and asthma: a meta-analysis of 150 000 European children. European Respiratory Journal. DOI: 10.1183/13993003.02395-2021
  • Magnus, M. C., Gjessing, H. K., Eide, H. N., Wilcox, A. J., Fell, D. B., & Håberg, S. E. (2021). Covid-19 Vaccination during pregnancy and first-trimester miscarriage. New England Journal of Medicine, 385(21), 2008-2010.
  • Magnus, M. C., Oakley, L., Gjessing, H. K., Stephansson, O., Engjom, H. M., Macsali, F., ... & Håberg, S. E. (2022). Pregnancy and risk of COVID‐19: a Norwegian registry‐linkage study. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology, 129(1), 101-109.
  • Tessema, G., Marinovich, M. L., Håberg, S. E., Gissler, M., Mayo, J. A., Nassar, N., MC Magnus ... & Pereira, G. (2021). Association of interpregnancy interval and preterm births: what does a sibling-matched study indicate?. International Journal of Epidemiology, 50(Supplement_1), dyab168-655.
  • Tessema, G., Håberg, S. E., Pereira, G., & Magnus, M. C. (2021). Misclassification of interpregnancy interval attributable to miscarriages/induced abortions: quantifying its impact on preterm births. International Journal of Epidemiology, 50(Supplement_1), dyab168-656.
  • Tessema, G. A., Marinovich, M. L., Håberg, S. E., Gissler, M., Mayo, J. A., Nassar, N., MC Magnus... & Pereira, G. (2021). Interpregnancy intervals and adverse birth outcomes in high-income countries: An international cohort study. PloS one, 16(7), e0255000.
  • Caramaschi, D., Jungius, J., Page, C. M., Novakovic, B., Saffery, R., Halliday, J., ... & Elliott, H. R. (2021). Association of medically assisted reproduction with offspring cord blood DNA methylation across cohorts. Human Reproduction, 36(8), 2403-2413.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ VIAF-ID 145145970155232251315[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Disputas: Maria Christine Magnus - Epidemiologi - Institutt for helse og samfunn». www.med.uio.no (norsk). Universitetet i Oslo. Besøkt 17. mai 2022. 
  3. ^ [1]
  4. ^ [2]
  5. ^ [3].
  6. ^ [4],
  7. ^ https://nofe.no/arets-artikkel/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Maria_Christine_Magnus&oldid=24074698»