Maltakonferansen
Maltakonferansen fant sted fra 2. til 3. desember 1989, få uker etter Berlinmurens fall, mellom USAs president George H. W. Bush og Sovjetunionen leder Mikhail Gorbatsjov. Hensikten med møtet var å diskutere de hurtige endringene som skjedde i Europa etter jernteppet ble løftet. USA tilbød Sovjet støtte, og innpass i internasjonale handelsfora, til støtte for perestrojka og glasnost politikken, og i bytte mot kommende reformer i Sovjet. En større nedrustningsavtale ble også diskutert.[1][2]
Møtet resulterte ikke i noen avtaler, men blir regnet som viktig i forbindelse med Sovjetunionens fall, og la grunnlaget for senere avtaler.[1] Det fant sted på det sovjetiske cruiseskipet SS Maxim Gorkiy, som lå ankret opp utenfor havnen i Marsaxlokk på Malta.[1]
Møtet var en oppfølger til et møte i New York i desember 1988, hvor blant andre også daværende president Ronald Reagan deltok.[trenger referanse]
Andre deltakere [rediger]
De andre deltakerne på Maltakonferansen var:
Sovjetunionens delegasjon
- Sergei F. Akhromeyev, forsvarsminister[2]
- Alexander Bessmertnykh, statsråd i utenriksdepartementet[trenger referanse]
- Anatoly I. Dobrynin, Sovjetunionens USA–ambassadør fra 1962 til 1986[2]
- Eduard Shevardnadze, utenriksminister[2]
- Aleksandr Jakovlev, sjefsideolog for Sovjetunionens kommunistiske parti (CPSU), formann for Sentralkomiteens råd for internasjonal politikk og Gorbatsjovs nærmeste rådgiver[2]
USAs delegasjon
- James Baker, USAs utenriksminister[2]
- Robert Blackwill, som hadde titlene Special Assistant to the President for National Security Affairs, og Senior Director for European and Soviet Affairs ved USAs nasjonale sikkerhetsråd[trenger referanse]
- Jack F. Matlock, Jr., USAs ambassadør i Sovjetunionen[trenger referanse]
- Condoleezza Rice, daværende direktør for sovjetiske og øst–europeiske saker ved USAs nasjonale sikkerhetsråd[trenger referanse]
- Brent Scowcroft, nasjonal sikkerhetsrådgiver[2]
- Raymond Seitz, statssekretær i utenriksdepartementet for europeiske og Canadiske saker[trenger referanse]
- John H. Sununu, stabssjef ved det hvite hus[2]
- Margaret Tutwiler, statssekretær og talsperson ved utenriksdepartementet[trenger referanse]
- Paul Wolfowitz, statssekretær ved forsvarsdepartementet[2]
- Robert Zoellick, rådgiver ved forsvarsdepartementet[2]
Eksterne lenker [rediger]
- Woodrow Wilson International Center for Scholars: arkivsøk (utskrifter fra samtalene på konferansen)
