Maltakonferansen

Bush og Gorbatsjov ved middagsbordet om bord på TS «Maksim Gorkij» under Maltakonferansen i 1989.

Foto: U.S. gov.

Maltakonferansen fant sted fra 2. til 3. desember 1989, få uker etter Berlinmurens fall, mellom USAs president George H.W. Bush og Sovjetunionen leder Mikhail Gorbatsjov. Hensikten med møtet var å diskutere de hurtige endringene som skjedde i Europa etter jernteppet ble løftet. USA tilbød Sovjet støtte, og innpass i internasjonale handelsfora, til støtte for perestrojka og glasnost politikken, og i bytte mot kommende reformer i Sovjet. En større nedrustningsavtale ble også diskutert.
Møtet resulterte ikke i noen avtaler, men blir regnet som viktig i forbindelse med Sovjetunionens fall, og la grunnlaget for senere avtaler. Det fant sted på det sovjetiske cruiseskipet TS «Maksim Gorkij», som lå ankret opp utenfor havnen i Marsaxlokk på Malta.
Møtet var en oppfølger til et møte i New York i desember 1988, hvor blant andre også daværende president Ronald Reagan deltok.^{[trenger referanse]}

Cruiseskipet TS «Maksim Gorkij», opprinnelig TS «Hamburg» bygd i 1969.

Andre deltakere

De andre deltakerne på Maltakonferansen var:

Sovjetunionens delegasjon

• Sergei F. Akhromeyev, forsvarsminister
• Alexander Bessmertnykh, statsråd i utenriksdepartementet ^{[trenger referanse]}
• Anatoly I. Dobrynin, Sovjetunionens USA–ambassadør fra 1962 til 1986
• Eduard Shevardnadze, utenriksminister
• Aleksandr Jakovlev, sjefsideolog for Sovjetunionens kommunistiske parti (CPSU), formann for Sentralkomiteens råd for internasjonal politikk og Gorbatsjovs nærmeste rådgiver

USAs delegasjon

• James Baker, USAs utenriksminister
• Robert Blackwill, som hadde titlene Special Assistant to the President for National Security Affairs, og Senior Director for European and Soviet Affairs ved USAs nasjonale sikkerhetsråd ^{[trenger referanse]}
• Jack F. Matlock, Jr., USAs ambassadør i Sovjetunionen ^{[trenger referanse]}
• Condoleezza Rice, daværende direktør for sovjetiske og øst–europeiske saker ved USAs nasjonale sikkerhetsråd ^{[trenger referanse]}
• Brent Scowcroft, nasjonal sikkerhetsrådgiver
• Raymond Seitz, statssekretær i utenriksdepartementet for europeiske og Canadiske saker ^{[trenger referanse]}
• John H. Sununu, stabssjef ved Det hvite hus
• Margaret Tutwiler, statssekretær og talsperson ved utenriksdepartementet ^{[trenger referanse]}
• Paul Wolfowitz, statssekretær ved forsvarsdepartementet
• Robert Zoellick, rådgiver ved forsvarsdepartementet

Eksterne lenker

• Woodrow Wilson International Center for Scholars: arkivsøk (utskrifter fra samtalene på konferansen)