Magnuseffekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Katamaran med Flettnerrotor som bruker Magnuseffekten til fremdrift.

Magnuseffekt er en kraft på et roterende objekt med fart gjennom luft, gass eller væske. Kraften er rettet vinkelrett på fartsretningen. Effekten baserer seg på Bernoullis prinsipp som sier at trykket reduseres i en gass som passerer forbi en flate. Den siden av ballen som beveger seg framover i fartsretningen får større fart mellom gassen og overflaten av ballen og dermed lavere trykk som trekker ballen mot den siden.

Magnuseffekten er årsak til at en ball med rotasjon forandrer retning bort fra sin normale ballistiske bane. Dette gjelder fotballer, golfballer, bordtennisballer, kanonkuler osv. Prosjektiler som skytes ut uten rotasjon kan få en rotasjon med rotasjonsakse på tvers av fartsretningen og får forandret banen på grunn av magnuseffekten. Rifler og flere kanonløp og løp i andre skytevåpen har kanter i spiralform utover løpet som gir prosjektilet en rotasjon med rotasjonsaksen tilsvarende fartsretningen. På grunn av gyroeffekten hindrer dette rotasjon med akse på tvers av fartsretningen som kan gi annen retning for prosjektilet på grunn av magnuseffekten.

Magnuseffekten har ingenting å gjøre med retningsendringen som ballen får når den spretter og friksjonen mellom ballen i spinn og underlaget gir ballen en annen retning.

Heinrich Gustav Magnus (1802–1870) beskrev denne effekten og eksperimenter med den i 1853.