Gigabit Ethernet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gigabit Ethernet (GbE) er et uttrykk for å beskrive forskjellige teknologier for å overføre Ethernet pakker med en datarate på gigabit per sekund, slik det er definert i IEEE 802.3-2005 standarden.

Historie[rediger | rediger kilde]

Som følge av forskning gjort ved Xerox Corporation tidlig i 1970-årene, utviklet Ethernet seg til å bli den mest brukte fysisk og link-lags protokollen innen telekommunikasjon. Fast Ethernet økte den opprinnelige båndbredden fra 10 til 100 Megabit pr sekund (Mbit/s). Gigabit Ethernet var den neste runden med utvikling, som økte båndbredden videre til 1000 Mbit/s. Den første standarden for gigabit Ethernet ble fastsatt av IEEE i juni 1998 som IEE 802.3z. 802.3z er vanligvis referert til som 1000BASE-X, (der X refererer til enten -CX, -SX, -LX eller ikke-standardisert -ZX).

IEEE 802.3ab ble fastsatt i 1999 og definerer gigabit Ethernet transmisjon over uskjermet tvinnet par (UTP) kategori 5 og kategori 6 kabel og er blitt kjent som 1000BASE-T. Med fastsettelsen av 802.3ab, ble gigabit ethernet vanlig på PC'er slik at virksomheter kunne utnytte eksisterende kobberkabling.

Opprinnelig ble gigabit Ethernet brukt i høykapasitet forbindelser i stamnettet for Internet (f.eks. på høykapasitets universitetsnett). I 2000 ble Apple Computers Power Mac G4 og PowerBook G4 de første masseproduserte PC'ene med 1000BASE-T grensesnitt. Senere har dette grensesnittet blitt vanlig i mange PC'er.

Fiberoptisk gigabit Ethernet har senere blitt forigått av 10 gigabit Ethernet som ble ratifisert av IEEE i 2002 og har gitt datarater som er 10 ganger høyere enn gigabit Ethernet. Arbeidet med kobberbasert 10 gigabit Ethernet og tvinnet par-kabel ble ferdigstilt i juni 2006. Foreløpig har 10 gigabit Ethernet over kobber begrenset nytte siden det kreves spesialisert kabling og plugger og har en avstandsbegrensning på 15 meter.

Oppsummering[rediger | rediger kilde]

Det er fire forskjellige standarder for fysisk lag for gigabit Ethernet som bruker optisk fiber, tvinnet parkabel eller balansert kobberkabel.

IEEE 802.3z standarden inneholder 1000BASE-SX transmisjon over multi-modus fiber, 1000BASE-LX transmisjon over single-modus fiber, og den nærmest utgåtte 1000BASE-CX for transmisjon over balansert kobber kabel.

En annen standard, IEEE 802.3ab, definerer det vanlig 1000BASE-T grensesnittet.

1000BASE-X[rediger | rediger kilde]

1000BASE-X blir brukt i fagmiljøet for å referere til gigabit Ethernet transmisjon over fiber, der alternativene er 1000BASE-SX, -LX og den ikke standardiserte -LH/-ZX.

1000BASE-SX[rediger | rediger kilde]

1000BASE-SX er en fiberoptisk gigabit Ethernet standard. Den opererer over multi-modus fiber og bruker 850 nanometer bølgelengde nær infrarødt lys. Spesifikasjonen tillater en maksimal distanse mellom endepunktene på 220 m over 62.5/125 µm fiber, selv om den i praksis virker over vesentlig lengre avstander, med god kvalitet på fiber og termineringer. Med moderne 50/125 µm fiber kan man forlenge avstanden til 500 m eller mer. Denne kvaliteten er svært vanlig internt i kontorbygg, i telesentraler og for interconnect mellom operatører.

1000BASE-LX[rediger | rediger kilde]

1000BASE-LX er en fiberoptisk gigabit Ethernet standard som bruker lasere med lengre bølgelengde. Typisk opererer 1000BASE-LX med 1300 eller 1310 nm bølgelengde.

1000BASE-LX er spesifisert til å virke opp til 2 km over 9 µm single modus fiber. I praksis den vil operere uten feil over langt større avstander. Mange leverandører garanterer at lasere virker opp til 10 eller 20 km, forutsatt at deres utstyr brukes i begge ender av forbindelsen. 1000BASE-LX kan også operere over multi modus fiber med en maksimal lengde på 550 m. For lengre avstander enn 300 m, kan bruk av spesielle patchesnorer være nødvendig.

1000BASE-ZX og 1000BASE-LH[rediger | rediger kilde]

1000BASE-ZX og 1000BASE-LH er ikke standardiserte, men er etablerte begreper for gigabit Ethernet overføring som bruker 1550 nm bølgelengde for å oppnå distanser over 70 km over single modus fiber.

1000BASE-CX[rediger | rediger kilde]

1000BASE-CX er en opprinnelig standard for gigabit Ethernet-forbindelse over kobberkabler med maksimum 25 m med bruk av balansert tvinnet parkabel eller skjermet tvinnet parkabel. Den er fremdeles brukt i spesielle tilfeller der kablingen ikke utføres av vanlige brukere. 1000BASE-T har overtatt for vanlig kobberkabling.

1000BASE-T[rediger | rediger kilde]

1000BASE-T (også kjent som IEEE 802.3ab) er en standard for gigabit Ethernet over kobberkabling. Den krever minimum kategori 5 kabel, tilsvarende 100BASE-TX, men kategori 5e og kategori 6 kan også brukes, og blir ofte anbefalt. 1000BASE-T krever at alle fire par er tilgjengleige og er vesentlig mer følsom for dårlig installert kabling enn 100BASE-TX.

Hvert kabelsegment kan ha en maksimal distanse på 100 m, selv om flere leverandører hevder 150 m. Funksjonen Autonegotiation er et krav i følge standarden for å bruke 100BASE-T.[1] Flere drivere vill gi mulighet til å bruke 1000 Mbit/s full dupleks for å eliminere autonegotiation problemer.

1000BASE-TX[rediger | rediger kilde]

Telecommunications Industry Association (TIA) etablerte en versjon av 1000BASE-T som var enklere å implementere og kalte den 1000BASE-TX. Den enklere designen skulle i teorien redusere kostnadene for elektronikken ved at bare to par ble brukt i hver retning. Imidlertid krever to-par teknologien at kategori 6 kabling blir brukt, og den har dermed ikke slått an. Samtidig har prisen for 1000BASE-T utstyr falt sterkt. Mange 1000BASE-T produkter blir tilbudt som 1000BASE-TX basert på manglende kunnskap om at 1000BASE-TX faktisk er en annen standard.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]