Loppesirkus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et loppesirkus under tyskernes tradisjonelle oktoberfest i München.
Koffert med «loppesirkus», det vil si miniatyrremanesje og -rekvisitter for humoristisk trylleshow som skal etterlikne ekte loppesirkus.

Loppesirkus er en tradisjonell markedsforlystelse der bittesmå lopper opptrer som om de var dresserte. Forestillinga foregår på et bord eller en miniatyrscene utformet som en liten sirkusmanesje. Der kan loppene trekke små vogner, gå på line, drive karuseller, kaste eller balanse kuler og utføre andre enkle oppgaver med publikum stående eller sittende tett inntil, eventuelt utstyrt med forstørrelsesglass. Loppesirkus var tivolimoro på 1800- og 1900-tallet fram til 1960-åra. Det er i dag svært få igjen. Enkelte tryllekunstnere og klovner opptrer med varianter uten ekte lopper; isteden bruker de mekaniske, magnetiske og elektriske innretninger som gir inntrykk av at det er levende lopper som utfører kunstene.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Menneskelopper (Pulex irritans) er et blodsugende insekt som har blitt brukt i tradisjonelt loppesirkus. Loppearten kan hoppe inntil 30 cm i ett sprang. Den regnes som utryddet i Norge siden 1950.

De første nedtegnelsene om loppeopptredner er av urmakere som ville demonstrere sin metallkunst og håndverksdyktighet. Engelskmannen Mark Scalot skal ha laget en lås og ei lenke i 1578 som ble festet til ei loppe. Forestillinger med lopper ble første gang annonsert i England i 1833 og ble en vanlig sideshow-attraksjon i fornøyelsesparker og liknende fram til 1930. Enkelte loppesirkuser fortsatte i små etablissementer i USA inntil sist på 1960-tallet. Loppesirkuset ved Belle Vue amusement park i Manschester i England holdt åpent i 1970. Nordens siste loppesirkus, Willy og Else Torps Loppe Cirkus, var i Tivoli i København fra 1952 til 1965. I Sentral-Europa finnes det ytterst få loppesirkus igjen, deriblant ett som siden 1948 har blitt framvist under den tradisjonelle tyske oktoberfesten i München.

Loppene som benyttes i loppesirkus, er menneskelopper (Pulex irritans). De har kraftige bakbein som gjør dem i stand til å hoppe, løfte, kaste eller bevege gjenstander som er langt større enn dem selv og dermed synlige for publikum. I løpet av de få månedene loppene lever, skal de vokse til og få trening før de noen få uker eller måneder kan opptre. Menneskelopper er ikke funnet i Norge i nyere tid.

Loppesirkus har flere ganger vært motiv i vitsetegninger og humoristiske tegnefilmer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]