Limpet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Limpet betegner en type sprengladning som festes til målet ved hjelp av magneter – typisk under vannlinjen på et skip.

Navnet er hentet fra det engelske ordet for albuskjell. Limpets ble brukt til flere skipssenkninger gjennomført av motstandsbevegelsen i Norge under annen verdenskrig. Mest kjent er Operasjon Mardonius, samt sabotasjeaksjonene mot de tyske skipene MS «Monte Rosa» og DS «Donau», gjennomført av Oslogjengen med Max Manus i spissen.

Vanligvis settes en limpet av med en tidsinnstilt mekanisme. Typen som ble brukt i Norge hadde en mekanisme som ble utløst ved operatøren knuste en glassampull med syre. Syren etset seg så gjennom en kork som holdt igjen en utløserfjær. En limpet har også gjerne en mekanisme som gjør at den utløses hvis den forsøkes fjernet fra målet av dykkere eller løsner som følge av eksplosjoner.

Limpet er opprinnelig et engelsk ord, men det er gått inn i norsk språk etter andre verdenskrig og finnes som oppslagsord bl.a. i Caplex og Norsk Riksmålsordbok.