Leppe-kjeve-ganespalte
Leppe-kjeve-ganespalte er en fellesbetegnelse på ulike medfødte misdannelser. Det kan være en leppespalte på høyre eller venstre side av leppen, eller det kan være en ganespalte i midtlinjen i ganen som går fra drøvelen og framover. Det er mest vanlig å ha spalte i både leppe og gane. Årlig fødes det rundt 120 – 130 barn med denne tilstanden i Norge.
Innhold |
Risiko [rediger]
Risiko for å få leppe-, kjeve- eller ganespalte er større om mor eller far har det enn ellers. Om lag fire prosent av kvinner eller menn som har leppe-, kjeve- eller ganespalte. får barn som har det. Ellers er risikoen 0,2 prosent. Det er også større risiko for at senere barn får leppe-, kjeve- eller ganespalte om eldre søsken har det. Men størrelsen på misdannelsen øker ikke risikoen. Mens man før trodde at miljøet kunne ha betydning, mener man i dag at det skyldes genetiske forhold.
Behandling [rediger]
Ettersom leppe-, kjeve- eller ganespalte kan berøre pust, taleevne, sugeevne, svelgeevne og tyggeevne så vel som hørsel, er det viktig å behandle det. Behandling skjer ved operasjon. I Norge er det bare Rikshospitalet og Haukeland sykehus som utfører disse operasjonene. De starter når barnet er ganske lite, men oftest må det flere operasjoner til.
En forskergruppe ved Universitetet i Bergen ledet av overlege Åse Sivertsen ved Haukeland sykehus har undersøkt 4000 tilfeller av leppe-, kjeve- eller ganespalte fra 1967 til 2001, utvalgt av 2,1 millioner barn. Artikkelen om dette ble offentliggjort i British Medical Journal i 2008.(?)[1]
Psykiske forhold [rediger]
Leppe-, kjeve- eller ganespalte har vært en betydelig psykisk belastning for mange pasienter, siden misdannelsen ubehandlet er svært iøyefallende i sentrale deler av ansiktet. Andres reaksjon på tilstanden er også et problem for pasienten. Begrepet hareskår er meget belastende, og begrepet leppe-, kjeve- eller ganespalte er å foretrekke. Det er spesielt viktig med kosmetisk kirurgi på høyt nivå, og med god psykologisk faglig beredskap for disse pasientene.
Se også [rediger]
Kilder og eksterne lenker [rediger]
- Anne Hafstad: Genene bestemmer om du får hareskår – Artikkel i Aftenposten
- Eli Gunnvor Grønsdal: Ekstrem forvandling for Sanne – Artikkel hos helse-bergen.no
