Lao She

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lao She

Lao She (kinesisk: 老舍, pinyin: Lǎo Shě; født 2. februar 1899 i Beijing i Kina, død 24. august 1966 samme sted) var en av de fremste diktere i Kina på 1900-tallet. Han var sønn av en fattig mandsjuisk bannermann som tilhørte keisergarden. Faren ble drept i 1900 under bokseropprøret, da bokserne beleiret de utenlandske legasjoner i Beijing.

Lao She ble senere kinesisklærer ved Londonuniversitetets skole for orientalske og afrikanske studier, og utviklet sitt forfatterskap.

Som forfatter var han særlig knyttet til Beijing. Hans mest kjente verk, Luo tou xiang zi, oversatt til Rickshaw Boy) kom ut i 1936, og er om en rickshawløper i byen som gradvis blir utslitt og ender i fattigdommen.

Av andre kjente verker kan nevnes Cha Guan (茶馆, «Tehuset»), 月芽儿 (Yuè Yár, «Månesigden»), 四世同堂 (Si Shi Tong Tang, «Fire generasjoner under samme tak»), (猫城记, «Kattelandet») og Lao Zhang de Zhexue (老张的哲学, «Gamle Zhangs filosofi»).

Flere av hans arbeider har selvbiografiske trekk og skildrer livet i det gamle Beijing i fascinerende detaljer.

Han hadde flere høye stillinger innen kultursektoren.

Under kulturrevolusjonen ble han tvunget til å delta på «studiemøter» påført dumrianhatt. Kort etter ble han funnet død i en innsjø.

Hans hus i Beijing, i Fengfu hutong 19, er åpent for publikum (2007).