Langodden naturreservat
| Langodden naturreservat | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge[1] | ||
| Ligger i | Ringsaker | ||
| Verneform | naturreservat | ||
| Areal | 21 daa | ||
| Opprettet | 15. januar 1988 | ||
 Langodden naturreservat 60°50′51″N 10°57′08″Ø | |||
Langodden naturreservat ligger på en odde ut i Mjøsa, like sør for Brumunddal i Ringsaker kommune. Formålet er å verne en viktig lokalitet for forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter. Langodden har svært gode blotninger som svaberg langs strendene og inne på land. Sydsiden av odden har blottet eokambrisk eller kambrisk Ringsakerkvartsitt. Denne bergarten er en strandavsetning og er sjelden i verdensmålestokk. I bergarten er det sporfossiler eller fossile graveganger av ulik type.
Geografi, geologi og landskap[rediger | rediger kilde]
Ved Langodden består sydsiden av odden av Ringsakerkvartsitt, nordsiden av verneområdet består av Vardalsandstein.[2] Vardalsandsteinen ble avsatt på grunne havdelta eller som en fluvial avsetning i forgrenete elver.[3]
Ringsakerkvartsitten utgjør sammen med den eldre underliggende Vardalsandsteinen Vangsåsformasjonen. Vangsåsformasjonen inngår i Hedmarksgruppen som igjen inngår i Oslofjordsovergruppen, også kjent som Oslofeltets kambrosiluriske lagrekke [4] [5] Vangsåsformasjonen er utbredt på begge sider av Mjøsa. [6] Vangsåsformasjonen er tidfestet til «senvendium til tidligkambrium».[7]. Skillet mellom Ediacara og Kambrium er for 542 millioner år siden.
Kontinentalplaten Baltika lå da på den sydlige halvkule, midt mellom sydpolen og ekvator. [8] Etter at Hedmarksbassenget var dannet som et riftbasseng for 750 millioner år siden, og Varangeristiden for 630-590 millioner år siden var over, bestod Hedmarksbassenget av elvesletter som fylte opp bassenget. Dette var for 570-550 millioner år siden i ediacaratiden. [9]
Tidlig kambrium i mjøsområdet innebar at sjøen steg og kom inn fra det som idag er nord. [10] Det høye kvartsinnholdet i Ringsakerkvartsitten peker til at kjemisk forvitring og oppløsning av alle mineraler unntatt kvarts preget forholdene på land i Baltika da sanden ble til. [11] På landjorden var det lite liv, i havet skjedde en oppblomstring av liv i det som er kalt Den kambriske eksplosjon.
Den type fossile graveganger, vertikale gravespor, som finnes i Ringsakerkvartsitten ved Langodden er kjent som Skolithos.[12] Sporene kan være laget av bløtdyr som lignet på dagens fjæremark.[13] Gravesporene er 2-5cm lange og sitter så tett at steinen kan omtales som «pipe rock», rørstein.[14]
Ved Sollerud, 1,7 km nordøst for Langodden, er det i tilsvarende Ringsakerkvartsitt funnet U-formede vertikale gravespor opptil 5-10cm lange. Her er det også, i tynne skiferlag imellom kvartsitten, funnet et mikrofossil, en akritark, som sannsynligjør at Ringsakerkvartsitten er kambrisk og ikke prekambrisk. [15] [16]
Kulturminner i naturreservatet[rediger | rediger kilde]
To bronsealderrøyser ligger innenfor området. Dette er gravrøyser. [17] [18]
Galleri[rediger | rediger kilde]
|
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Common Database on Designated Areas, besøkt 26. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hamar Berggrunnskart 1:50000 ngu.no Norges Geologiske Undersøkelse. 1980. (Gule felt merket "12" (Ringsakerkvartsitt) og "13" (Vardalsandstein) i kartet)
- ^ Vangsåsformasjonen ngu.no Norges Geologiske Undersøkelse. «Sandsteinene i Vardalsleddet representerer i hovedsak deltaiske grunnmarine avsetninger og fluviale, forgrenete elvemiljøer.Lokalt har imidlertid viftedeltaer progradert inn i mindre, sekundære subbassenger og gitt opphav til sekvenser med tubiditter overlagt av debrisstrømavsetninger avsatt under vann (subakvatiske) og forgrenete elveavsetninger med interkalerte siltseiner. Oppgrunning og overgang fra svartskifre og subakvatiske massestrømmer til fluviale avsetninger representerer en økning i sediementtilførsel i forhold til innsynkningshastighet, som indikerer sen rifting, avtakende innsynkningshastighet og regional innsynkning av Hedmarkbassenget. »
- ^ Hedmarksgruppen ngu.no Norges geologiske undersøkelser. «Hedmarksgruppen er den sedimentære lagrekken i Hedmarksbassenget, (riftbasseng, dannet langs den nordvestlige randsonen av Baltika), og består av vekslende enheter av sandstein, konglomerat, leirskifer, karbonater (svartskifer, kalkskifer, kalkstein), tillit, kvartsitt, og basalt.»
- ^ Oslofjordovergruppenngu.no Norges geologiske undersøkelser. «Andre navn : Oslofeltets kambrosiluriske lagrekke»
- ^ Mjøsregionen Berggrunnskart M 1:125000 ngu.no Norges Geologiske Undersøkelse. 2005. (Gule felt merket "25" i kartet)
- ^ Vangsåsformasjonen ngu.no Norges geologiske undersøkelser. «Formasjonen inngår i Hedmarksgruppen, og utgjøres av Ringsakerkvartsittleddet og Vardalssandsteinsledde» «Tid : senvendium til tidligkambrium».
- ^ Mjøsregionen Berggrunnskart M 1:125000 ngu.no Norges Geologiske Undersøkelse. 2005. (illustrasjoner i kartet)
- ^ Landet blir til. Norges geologi. Utg: Norsk geologisk forening. 2. utg 2013. s 141 Illustrasjon.
- ^ Geologi i Mjøsområdet www.uio.no Johan Petter Nystuen. Mai 2005. s. 40 foto «Vangsåsformasjonen, fluvial Vardalsandstein, E6, nord for Gjøvik» s. 41 «Hedmarksbassenget, trinn 7: transgresjon innover Baltika» Pdf-fil
- ^ Geofunn Langodden Arkivert 21. august 2019 hos Wayback Machine. www.geo365.no «Den øverste delen av Vangsåsformasjonen er en sandstein som nesten utelukkende består av sandkorn av kvarts. Dette er Ringsakerkvartsitten. Det høye kvartsinnholdet viser at kjemisk forvitring og oppløsning av alle mineraler unntatt kvarts preget forholdene på land i baltika da sanden ble dannet.»
- ^ Geologi i Mjøsområdet www.uio.no Johan Petter Nystuen. Mai 2005. s. 45 «Ringsakerkvartsitt med Skolithos, vertikale gravespor, Langodden, Ringsaker» Pdf-fil
- ^ Landet blir til. Norges geologi. Utg: Norsk geologisk forening. 2. utg 2013. s 142-143 «Flere steder, blant annet på Langodden i Ringsaker har kvartsitten vertikale gravespor, laget av organismer som kan ha lignet på dagens fjæremark.»
- ^ Mjøsområdets geologi. O. Nashoug, A. C. Holme, A. Kunz, J. P. Nystuen. utg: Hedmark Geologiforening, Hamar/Oslo 2005 s. 65-68 (Sollerud og Langodden) «Gravesporene er 2-5 cm lange og sitter så tett at kvartsitten ved Langodden er en typisk "pipe rock", rørstein. Lagene er skråstilt mot sør. De har lett gjenkjennelig lagdeling og er dannet som sanddyner i et grunt hav.»
- ^ Geofunn Sollerud Arkivert 21. august 2019 hos Wayback Machine. www.geo365 «Noen steder er det bevart vertikale gravespor. Gravesporene er u-formede rør som synes på grunn av at de inneholder litt mørkt organisk materiale. Rørene er opptil 5-10 cm lange. Gravesporene er trolig laget av mark, omtrent slik som fjærmarken som lever i dag. Sanden er avsatt på en grunn kyststrekning der bølger har lagt opp sanden i dyner og hvor de bunnlevende organismene fant mat. Mellom kvartsittlagene ved Sollerud er det også enkelte tynne skiferlag. I et av disse er det funnet et mikrofossil som fastslår at alderen av Ringsakerkvartsitten virkelig er kambrisk.»
- ^ Landet blir til. Norges geologi. Utg: Norsk geologisk forening. 2. utg 2013. s 143 «Funn som er gjort de senere årene av mikrofossiler, akritarker, av aller tidligste kambriske alder i Ringsakerkvartsitten, viser at grensen mellom jordas urtid og oldtid ligger et sted inne i Vangsåsformasjonen»
- ^ (no) Langodden naturreservat i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
- ^ Bronsealdergravrøyser Langodden Kulturminnesøk.no