Länderkammer
| Länderkammer | |||
|---|---|---|---|
| tysk | Länderkammer | ||
 Plenarsalen i Länderkammer i 1958 | |||
| Grunnlagt | 11. oktober 1949 | ||
| Oppløst | 8. des. 1958 | ||
| System | Tokammersystem | ||
| Kammer | Overhus | ||
| Seter | 50 | ||
Länderkammer var overhuset i DDRs nasjonalforsamling 1949–1958. De 50 representantene ble valgt av delstatenes landdager i henhold til de parlamentariske gruppenes styrke.[1]
Ifølge DDRs første forfatning av 7. oktober 1949 skulle landet være en desentralisert enhetsstat. Lovene skulle vedtas av de sentrale organene i Øst-Berlin, og delstatsmyndighetene var ansvarlige for iverksettelsen av dem.[1]
Med bakgrunn i forfatningen ble det i tillegg til et provisorisk Folkekammer også valgt et provisorisk Länderkammer.[1]
Oppgaver[rediger | rediger kilde]
Länderkammer kunne legge fram lovforslag og hadde vetorett overfor lovvedtak fra Folkekammeret, men Folkekammeret kunne omstøte vetoet.[1] Länderkammer gjorde aldri bruk av sin vetorett.[2]
Avskaffelse[rediger | rediger kilde]
Gjennom Forvaltningsreformen av 1952 ble delstatene avskaffet og erstattet av Bezirke (regioner). Bezirkstage var deres folkevalgte forsamlinger.[3] Ettersom Landdagene ikke lenger eksisterte i 1954, trådte de ulike Bezirkstage i hver enkelt tidligere delstat sammen og valgte under felles møter representater til Länderkammer. I 1958 ble representantene valgt av de enkelte Bezirkstage.[4] Folkekammeret vedtok 8. desember 1958 at Länderkammer skulle avskaffes.[5]
Sammensetning[rediger | rediger kilde]
Slik var sammensetningen i det provisoriske Länderkammer:[6]
| Delstat | Antall representanter | Merknad |
|---|---|---|
 Sachsen
|
11 | |
 Sachsen-Anhalt
|
8 | |
 Thüringen
|
6 | |
 Brandenburg
|
5 | |
 Mecklenburg-Vorpommern
|
4 | |
 Berlin
|
7 | På grunn av firemakts-statusen hadde ikke representatene stemmerett |
Ifølge Gesetz über die Zusammensetzung der Länderkammer av 8. november 1950 skulle sammensetningen være slik:[7]
| Delstat | Antall representanter | Merknad |
|---|---|---|
| Sachsen
|
13 | |
| Sachsen-Anhalt
|
11 | |
| Thüringen
|
10 | |
| Brandenburg
|
9 | |
| Mecklenburg-Vorpommern
|
7 | |
| Berlin
|
13 | På grunn av firemakts-statusen hadde ikke representatene stemmerett |
Presidenter[rediger | rediger kilde]
| Bilde | Navn (født–død) |
Embetstid | Parti |
|---|---|---|---|
|
Reinhold Lobedanz (1880–1955) |
1949–1955 (døde) |
CDU |
|
August Bach (1897–1966) |
1955–1958 | CDU |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d «Verfassung der Deutschen Demokratischen Republik». Besøkt 19. juni 2019.
- ^ Lapp, Peter Joachim (1975). Die Volkskammer der DDR (tysk). Opladen: Westdeutscher Verlag. s. 33. ISBN 978-3531112992.
- ^ «Gesetz über die weitere Demokratisierung des Aufbaus und der Arbeitsweise der staatlichen Organe in den Länder in der Deutschen Demokratischen Republik». Besøkt 19. juni 2019.
- ^ Richter, Michael (2004). Die Bildung des Freistaates Sachsen: Friedliche Revolution, Föderalisierung, deutsche Einheit 1989/90. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht. s. 54. ISBN 978-3525369005.
- ^ «Gesetz über die Auflösung der Länderkammer der Deutschen Demokratischen Republik». Besøkt 19. juni 2019.
- ^ «Gesetz über die Bildung einer Provisorischen Länderkammer der Deutschen Demokratischen Republik». Besøkt 19. juni 2019.
- ^ «Gesetz über die Zusammensetzung der Länderkammer der Deutschen Demokratischen Republik». Besøkt 19. juni 2019.