Mårten Triewald

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mårten Triewald 1740
Triewalds malmgård i Stockholm

Mårten Triewald (født 18. november 1691, død 8. august 1747) var en svensk handelsmann, ingeniør og amatørfysiker.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Mårten Triewald var sønn av ankersmeden Mårten Triewald i Stockholm og Brigitta Noth, en av fire sønner og bror til Samuel Triewald. Triewald drev innen handel, kom til London og ble i 1716 inspektør ved steinkullgruver i Newcastle, der han studerte mekanikk og nøye undersøkte "ildmaskinene" (dampmaskinen) og i tillegg på mange måter forbedret konstruksjon til disse.

Han vendte tilbake til Sverige i 1726 og bygget en dampmaskin ved Dannemora gruver eller som det uttrykktes på den tiden en "eld - och luftmachin"[1], det vil si ble drevet av ild og luft, der "luft" beregnet vanndamp, for å pumpe ut vann fra gruver. Denne dampmaskinen var i følge det som nå er kjent, den aller første i Sverige som ble anvendt i kommersiell virksomhet. Tidligere hadde man vært henvist til å bruke vannhjul i vassdrag, hester i form av for eksempel hestevandring eller menneskelig muskelkraft for ulike typer av driveanordninger innen gruver og industri.

Både ingeniører og vitenskapsmenn valfartet på denne tiden ned til Europa for å hente nye ideer, der England hadde kommet lengst i utviklingen av dampmaskinen for bruk innen gruvenæringen og fremstilling av jern. Mårten Triewald var en av de første i Sverige til å omfavne disse nye teknologiske nyvinninger og gjorde derfor et betydelig pionerarbeid med å introdusere blant annet dampmaskinen i Sverige.

I 1728 og 1729 holdt Triewald forelesninger i mekanikk på Riddarhuset i Stockholm, der han assistert av Daniel Menlös demonstrerte en rekke avanserte fysikalske instrumenter som han hadde kjøpt i England. Disse instrumentene ble i 1732 overtatt av Lunds universitet og som "betaling" fikk Menlös et professorat i matematikk. Triewald ble utnevnt til director mechanicus, viet seg en tid til jernforedling i Västmanland og ble i 1735 "som den eneste passende kandidaten i landet" kaptein-mekanikus ved fortifikationen (ingeniørtroppen) og fikk en årlig pensjon av stendene. I 1729 dannet han dessuten et dykkerselskap og skrev avhandlingen "Konsten att lefa under watn", som beskrev dykking i åpne dykkerklokker og andre redskap for dykkere.

Triewald interesserte seg også for birøkt og ga ut en Tractat om bij (1728). Han ble valgt inn i Vetenskapssocieteten i Uppsala i 1729 og var en av seks stiftere av Vetenskapsakademien (1739). Han var også medlem av Royal Society i London. Triewald skrev tekniske og økonomiske avhandlinger for Vetenskapsakademien og ga ut blant annet Queries Concerning the Cause of the Cohesion of the Parts of Matter (1729, i "Philosophical Transactions"), de epokegjørende Föreläsningar öfver naturkunnigheten (to bind, 1735-36) og Beskrifning om en eld- och luftmachin vid Dannemora grufvor (1746).

Den malmgården (herregård) som han lot oppføre like vest for Smedsudden ved Mälaren i Stockholm finnes fortsatt.

Mårten Triewalds datter Margareta Elisabeth var gift med revisor Johan Falksson (død 1779) som leide Hersby gårdLidingö.

Mårten Triewald hadde en bror som het Samuel von Triewald - poet, statsråd, oversetter og en av Sveriges første litterære kritikere; etterhvert ble han også innvalgt i Vetenskapsakademien.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Dampmaskinteknikken i Sverige[rediger | rediger kilde]

Andre personer som har hatt stor betydning for innføringen av dampmaskinteknikken i Sverige:

  • Eric Thomas Svedenstierna foretok 1802-1803 en reise til England og Skottland for å studere, mineral- og malmfunn og hvordan fremstillingen av jern foregikk. En detaljert reiseskildring finnes fra denne reisen der store "eld- och luftmachiner" - dampmaskiner med en effekt på 70-90 hk beskrives. Disse ble benyttet for fremstilling av jern; ved driving av blåsemaskiner og også de relativ nye jernbanene med vogner som ble dradd av hester før damplokomotivet var oppfunnet. Han fikk også møte en av sønnene til James Watt som arbeidet farens firma.[3]
  • Abraham Niclas Edelcrantz gjorde flere reiser til i Europa for å hente ideer, blant annet en reise 1801-1804 til England, Tyskland, Holland og Frankrike. Reisen til England skjedde nesten samtidig med at Eric Thomas Svedenstierna var i England. Før reisen hadde han fått i oppdrag å skaffe til veie fyra dampmaskiner fra England. Der kom han i kontakt med den framstående dampmaskinteknikeren og konstruktøren Samuel Owen som så etterhvert flyttet til Sverige (1809).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "Maskin" ble først stavet som machin, antageligvis et arv fra tyskernes maschine som på slutten av 1800-tallet ble endret til maskin.
  2. ^ "Triewald gjorde karriär som smakdomare", artikkel i Svenska Dagbladet 29. oktober 2008.
  3. ^ Resa igenom en del af England och Skottland åren 1802 och 1803 af Eric Th. Svedenstierna.

Kilder[rediger | rediger kilde]