Kryssord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Løsing av kryssord i en tysk avis

Kryssord er den mest vanlige formen for ordpuslespill. I Norge går den vanligste varianten ut på å finne riktige synonymer til oppgitte stikkord og skrive dem inn i et rutenett av vannrette og loddrette ruter.

Historie[rediger | rediger kilde]

Spillet ble første gang presentert i New York Worlds søndagsutgave 21. desember 1913 av Arthur Wynne, som var ansvarlig for underholdningssidene i avisen. I 1920-årene kom det til Europa, og i 1925 trykket Allers det første kryssordet i norske ukeblader. I dag har nesten alle norske blader og aviser kryssord, og det ble i 2006 solgt 2,1 millioner rene kryssord- og sudokublader i Norge.[trenger referanse] Ukebladet Hjemmet har arrangert norgesmesterskap i kryssord siden 1969.[1] Nesten alle kryssord i Norge er på bokmål.[trenger referanse]

Kryssord var den første tjenesten The New York Times våget å ta betaling for på sine nettsider. I dag[når?] har avisen 40 000 personer som betaler 30 dollar årlig for å løse kryssord på Internett.[trenger referanse] I USA arrangeres hvert år konkurransen American Crossword Puzzle Tournament.

Ulike kryssordtyper[rediger | rediger kilde]

Ferdig løst kryssord med italienske ord. Synonymer til oppgitte ord skal skrives inn på riktig plass loddrett og vannrett i rutenettet.

De fleste norske kryssordtyper er av typen med nøkkelordet inne i diagrammet. I USA og Storbritannia, er de fleste kryssord med nøkkelordet utenfor diagrammet.

Ordinære norske kryssord[rediger | rediger kilde]

De aller fleste norske kryssord, går ut på å finne synonymer til et gitt nøkkelord. En annen variant er at man skal finne navn eller et anagram av det gitte ordet. Avisa VG har et kryssord som heter «Loddrett løgn», hvor de loddrette løsningene er antonymer til nøkkelordet.

Mange slike kryssord går også ut på å finne informasjon knyttet til et bilde, gjerne i form av en «gate» som er fremhevet i en annen farge i kryssordet. I slike kryssord vil det ofte være et tema som går igjen. Dessuten er ofte kryssordet laget som en konkurranse, der man kan vinne en premie ved å sende det inn til avisen, eller sende «gatesetningen» som en sms-melding til den som utgir kryssordet.

Kryptiske kryssord[rediger | rediger kilde]

I Storbritannia og andre samveldeland er det vanlig med kryptiske kryssord i avisene. Et typisk «stikkord» består av flere ord, og begynnelsen eller slutten av dette utgjør et ordspill som gir løsningen på spørsmålet som stilles. Det behøver ikke alltid å være et logisk synonym, men kan eksempelvis ha samme grammatikk. Stort sett er lengden på svaret, som kan være flere ord, gitt i bak stikkordene. Ulike tegn indikerer ulike ordspill. Disse kryssordene forlanger mer av løserne enn de vanlige kryssord basert på synonymer.Særlig kjent er det kryptiske kryssordet som daglig trykkes i The Times.

Kryptiske kryssord må ikke forveksles med kryptogram, som er en annen form for ordpuslespill.

Kodekryssord[rediger | rediger kilde]

I kodekryssord er det normalt ingen stikkord. Derimot er alle bokstavene erstattet med tall. Tallet en bokstav representerer, er likt gjennom hele kryssordet. Etterhvert som man gjetter seg frem til riktige bokstaver, kommer det nye ord og setninger frem.

Kombikryssord[rediger | rediger kilde]

Kryssordet er en hybrid mellom CIS-kryssord (Clues in Squares) og kodekryssord ved at det finnes både ordinære stikkordsruter samt at hver bokstavrute i tillegg har sitt eget tall (som i kodekryssord.)

Utfyllingskryssord[rediger | rediger kilde]

En annen variant er «utfyllingskryssord», også kalt selvbygger, hvor alle løsningsordene står utenfor diagrammet.

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • Under andre verdenskrig ble svært mange kryssordeksperter rekruttert til den britiske etterretningens kodeknekkingsenhet i Bletchley Park i England.[trenger referanse]
  • En kryssordforfatter hos The Daily Telegraph, skolelæreren Leonard Dawe, ble arrestert etter å ha hatt ordene «Utah», «Omaha» og «Mulberry» som løsningsord i et kryssord den 2. mai 1944, samt ordene «Overlord» og «Neptun» i et kryssord som ble kunngjort kun dager før invasjonen av Normandie. Han ble senere frikjent, da granskingskommisjonen kom til at han kun hadde fanget opp ordene etter å ha hørt sine elever gjenta dem, etter å ha møtt soldater stasjonert i området. Denne hendelsen ble dramatisert i den norske barne- og ungdomsboken Kodeord Overlord av Tor Arve Røssland.
  • Kryssordforfattere og -løsere benytter forskjellige ordbøker og leksika når de driver med kryssord.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hjemmet-redaksjonen. «Christopher er Norges kryssordkonge. Dette er hemmeligheten». www.klikk.no (norsk). Besøkt 23. november 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]