Kragerø stasjon
| Kragerø stasjon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Sted | Kragerø | ||
| Kommune | Kragerø | ||
| Opprettet | 1927 | ||
| Distanse | 247,38 km | ||
| Høyde | 3 moh. | ||
| Arkitekt | Gudmund Hoel og Eivind Gleditsch | ||
| Operatør(er) | NSB | ||
| Rehabilitert | 2022 | ||
| Åpnet | 2. desember 1927 | ||
| Nedlagt | 1. januar 1989 | ||
| Tjenester | |||
| Linje(r) | Kragerøbanen | ||
| Plattform(er) | 1 | ||
Posisjonskart   Kragerø stasjon Kragerø stasjon (Telemark) | |||
 Kragerø stasjon 58°52′10″N 9°24′53″Ø | |||
Kragerø stasjon (i Kragerø kommune i Telemark) var endestasjon på Kragerøbanen, den 27 kilometer lange sidebanen mellom Neslandsvatn og Kragerø. Stasjonen åpnet 2. desember 1927 og siste trafikkdag var 31. desember 1988.
Endestasjon for Sørlandsbanen[rediger | rediger kilde]
Kragerø overtok Breviks rolle som Sørlandsbanens endestasjon fra 1927 inntil banen sto ferdig til Nelaug og Arendal i 1935. Post og passasjerer fra Oslo Vestbane som skulle vestover ble omlastet til kystruten i Kragerø. I disse årene gikk det nattog med sovevogner og postekspedisjon fra Oslo til Kragerø, slik det i mer enn 30 år hadde gjort til Brevik.
For å kunne ekspedere passasjerer og gods fra tog til skip, ble Kragerø utstyrt med havnespor, jernbanebrygge og kraner.[1]
Bygningsmassen[rediger | rediger kilde]
Stasjonsbygningen ble tegnet av Gudmund Hoel og Eivind Gleditsch.[2]
Etter nedleggelsen ble jernbanebygningene i Kragerø tatt i bruk til andre formål. Stasjonsbygningen har huset turistinformasjon, skysstasjon og kontor for havnevesenet. Bygningen ble i august 2020 kjøpt av Sparebankstiftelsen DNB, som gjennomførte renoveringsarbeider og gjorde stasjonen om til et åpent kulturhus for allmennyttige aktiviteter.[3]
Godshuset er tegnet av Hoel og Ralph Werenskiold, og er nå utsalg for Vinmonopolet. De andre bygningene i stasjonsområdet (lokstall, velferdsbygg, hvilebu, traktorstall og venteskur) er revet, og fylkesvei 38 opptar det meste av den gamle jernbanetraséen ved stasjonen.
Historiske bilder[rediger | rediger kilde]
-
Stasjonen i 1927 -
Damplokomotiv ved stasjonen i 1934 -
Innkjøringen til Kragerø i 1927 -
Lokstall og innløpet til Tangen tunnel -
Kart over stasjonsområdet
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Svunnen tid. Jernbanekaia i Kragerø.».Kragerø Blad Vestmar. Besøksdato=2024-04-27
- ^ Aasmund Dahl, red. (1984). NSBs bygningsregistrering: Kristiansand distrikt: Sørlandsbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 218.
- ^ «Eiendommer til allmenn nytte». Sparebankstiftelsen. Besøkt 15. april 2023. «Kragerø stasjon ble kjøpt i 2020 med mål om å gjøre den sentrale og historiske bygningen til en allmenn arena for lokalsamfunnet. I 2021 startet et pilotprosjekt for å kartlegge og definere fremtidig bruk av bygningen. Pilotprosjektet fortsatte ut 2022.»
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 263. ISBN 82-90286-28-7.
- Aasmund Dahl, red. (1984). NSBs bygningsregistrering: Kristiansand distrikt: Sørlandsbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 213–224.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Kragerø stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
- (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Kragerøbanen
| Forrige stasjon |  Nedlagt stasjon
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
| Kragerøbanen | Endestasjon |