Kraakporselen

Kraakporselen i et museum i Malakka

Kraakporselen, et tidlig kinesisk eksportporselen, er betegnelsen på gruppe porselensvarer som ble produsert under Mingdynastiet (1368–1644), i særdeleshet under Wanli-tiden (1573–1620), men også under Tianqi- (1620-1627) og Chongzhen-keisernes perioder (1627-1644). i hovedsak for eksport til det vesteuropeiske marked. Porselenet er oftest av den koboltblåhvite underglaserte typen som var blitt perfeksjonert i Kina på denne tiden.

Kraakporselen er ofte dekorert med variasjoner over de mer tradisjonelle motiver man finner på kinesisk hjemmemarkedsporselen, som stiliserte blomster (peoner og krysantemum) og lykkebringende buddhistiske emblemer, men det mest karakteristiske er de folierte radialpanelene.^{[trenger referanse]}

Det ble først en handelsvare via portugisiske og spanske handelsfartøy, men den største mengden ble håndtert av Det nederlandske ostindiske kompani (Vereenigde Oostindische Compagnie, VOC, 1602-1798).

Navnet på eksportporselenet kommer trolig av en nederlandsk tolkning av ordet carraca, som var den type av fartøy portugiserne anvendte. Det finnes nevnt i et brev skrevet av en tjenestemann innen Det nederlandske ostindiske kompani i Batavia, datert 1639.

Nederlenderne startet sin handel med Øst-Asia i begynnelsen av 1600-tallet etter at den spanske kong Filip II i 1595 stengte de portugisiske havnene. Det var ved en auksjon av kraakporselen som var blitt kapret fra portugisiske skip av nederlenderne at porselenet viste seg å være attraktivt for det videre europeiske marked og det ble kjøpt for før høye priser.^{[trenger referanse]} Auksjonen fant sted i Middelburg i 1602.

Kraakporselenet ble først kjøpt av de rikeste, men ble ganske fort også populært i den nederlandske middelklasse og i det øvrige Vest-Europa.

Litteratur

• Maura Rinaldi: Kraak Porcelain: A Moment in the History of Trade. London: Bamboo Pub, 1989.