Kontantprinsippet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kontantprinsippet er et rettsprinsipp i norsk skatterett for tidfesting av skattepliktig inntekt eller fradragsberettiget kostnad. Prinsippet gjelder hovedsakelig for arbeidsinntekt.

Prinsippet er at en inntekt skal tidfestes når «beløpet utbetales eller ytelsen erlegges, eller i tilfelle på det tidligere tidspunkt da det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt».[1] Beløpet tidfestes altså enten på det tidspunkt hvor det blir utbetalt eller på det tidspunkt utbetalingen forfaller.

Motstykket til kontantprinsippet er realisasjonsprinsippet, som er hovedregelen for tidfesting i norsk skatterett.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Skatteloven § 14-3