Kongepyton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kongepyton
Kongepyton
Vitenskapelig(e)
navn
:
Python regius
George Shaw, 1802
Norsk(e) navn: kongepyton
Hører til: pytonslanger,
slanger,
reptiler
Habitat: på bakken
Utbredelse: Vest-Afrika

Kongepyton (vitenskapelig navn Python regius) er en slange som lever i Vest-Afrika.

Den foretrekker åpne skoger, tørr buskskog, gressmarker og tremarker på den vestafrikanske savannen. Der tilbringer den mye av sitt liv i underjordiske hull og ofte i nærheten av vann. Den er hovedsakelig nattaktiv og begynner å jakte på byttedyr i skumringen, men under den lange tørketiden kan den bli værende i gjemmestedet sitt hele tiden.
Kongepyton tilhører de mindre pytonartene og er den minste blant de tre artene som finnes i Afrika. Gjennomsnittslengden er på ca. 150cm. Det er vanlig med en lengde på 120-150 cm og veldig sjelden har det forekommet individer på opptil 180cm. Rekordlengden er 2,5m. Kroppen er nokså kraftig i forhold til lengden. Pytonslangen lever i mer enn 20 år og blir kjønnsmoden etter ca. 3 år.

Føde[rediger | rediger kilde]

Kongepyton lever av fugler og små gnagere som mus og rotter. Den har ikke gift og tar livet av byttedyret sitt ved at den kveler dem.

I handelen forekommer det noen ganger kongepyton som er viltfangede, de bør man unngå da det er et kjent problem at de som regel har spesialisert seg på en type byttedyr og kan nekte og spise i flere mnd. Dyr som er født hos oppdrettere, spiser uten problem den maten de blir tilbudt.

Python royal 35.JPG

Terrarium[rediger | rediger kilde]

I terrariumet bør den ha noen stabile klatregrener, en hule som den kan gjemme seg i og en stor vannskål slik at den kan få plass til hele kroppen. Bunnmaterialet kan bestå av avispapir, terrariebark, barkflis eller trespon.

Luften på dagtid bør holde 26-32°C. Nattetemperaturen bør ligge på 24°C. Det bør være en lokal solplass/spotplass som holder ca. 35°C. Normal daglengde hvor lyset skal være på, er ca. 14 timer.

For å oppnå de rette temperaturene er det vanlig å bruke en varmematte eller varmekabel på bunnen av terrariet og lysarmatur, f.eks. akvariumbelysning på toppen av terrariet og en egen spotlight som gir ganske høy varme, som varmer opp en bestemt plass i terrariet. Det er utrolig viktig at man plasserer varmematten slik at den dekker kun ca. 1/3 av terrariet og ikke hele terrariet, så det blir forskjellige temperatursoner, slik at ormen selv kan velge å være på den varme eller kaldere delen av terrariet. Ormer/slanger trenger ikke UV-belysning.

Hvis man bruker terrariebark eller lignende kan man bruke en blomstersprøyte og dusje vann over bunnsubtratet slik at det holder seg fuktig (det skal ikke renne av det). Dette går selvfølgelig ikke hvis man bruker avispapir i bunnen.

Avl[rediger | rediger kilde]

Det kan lønne seg ved oppdrett, at man har en gruppe på flere hanner, da de lettere blir stimulert til å parre seg. Det gjør de ved å sloss om hunnens gunst. De skader hverandre ikke under kampen, siden det gjerne er en slags knuffing og dytting som viser hvem av dem som er mest dominerende. Så setter man hunnen inn til den seirende partneren og lar ham parre seg med henne. For å være sikker lar man den tapende få parre seg etterpå.

Hannen må derimot ikke settes inn til hunnen. Når hunnen kommer inn i hannens terrarie så tenker ikke hannen på annet enn å parre seg med henne, siden det er hans vante lukter og omgivelser. Hvis man derimot hadde satt hannen inn til hunnen, ville hannen vært for konsentrert over hunnens terrarie og de nye luktene til å parre seg.

Det er ikke noe krav om at man må ha flere hanner for å få dem til å parre seg, det er bare for å få dem lettere stimulert til parringssesongen.

Det er vanlig i deres biotoper at temperaturen synker i oktober – november til 26-29°C, på nettene til 20°C og luftfuktigheten synker til 50-60%.

For at dyrene skal parre seg, så er det mange som pleier å skille kjønnene fra hverandre under denne perioden av året.

Omtrent fra midten av oktober setter man ned temperaturen i terrariet til 20-25°C samtidig som man korter ned på dagslengden til ca. 8 timer. Luftfuktigheten må også ned.

Det er dette man kaller for å "dvale reptilene". Før man dvaler dyrene er det viktig at de har tømt tarmene og at de ikke fores under denne perioden, da det sannsynlig blir for kaldt til at de kan fordøye maten. Som vekselvarme dyr er de avhengige av varme for å bryte ned maten. Det som i verste fall kan skje er at maten råtner i tarmene og fører til at ormen dør. Men husk på at de skal ha tilgang på friskt vann under denne perioden.

I desember øker man temperaturen, luftfuktigheten og belysningstiden (dagslengden) til de normale verdiene igjen. Da starter normalt parringsperioden og varer frem til mars. Under denne perioden er det vanlig at dyrene ikke vil spise noe særlig.

4 mnd. etter parringen legger hunnen 2-15 egg, som oftest 4-8 egg. De er hvite med mykt skall. Hunnen passer på eggene, men ruger ikke på dem som f.eks. tigerpyton gjør.

Man bør da flytte eggene til en eggklekker eller en inkubator som er beregnet til reptiler. Dette kan man fint lage selv. Eggene skal verken snus eller vendes når de skal flyttes. Hvis flere egg sitter sammen må de ikke bli tatt fra hverandre. Flytt dem da heller samtidig.

Eggene klekkes etter ca. 55-71 dager, ved en temperatur på 29-31°C. Når ungene tar seg ut av egget så skjærer de det opp med en såkalt eggtann som sitter ytterst på overkjeven, denne faller så av. Det hender at ungene kan bli værende i egget opptil 48 timer etter at de har lagd hull i egget. Når de kryper ut av skallet er de omtrent 40cm lange og veier 50-70gr. Etter ca.14 dager skifter de ham for første gang og deretter kan de innta sitt første måltid i form av nyfødte museunger.

Kongepyton kan anbefales som terrariedyr, den er fredelig og har av natur et utrolig godt gemytt. Det er en snill orm som blir utrolig tam og letthåndterlig.

I USA kaller man kongepyton for ”Ball-python” nettopp pga dens fredelige fremtreden, da den har et passivt forsvar, som går ut på at hvis den på noen måte føler seg truet eller utrygg så kveiler den seg sammen til en ball og gjemmer hodet i midten av kveilen. Dette gjør den fremfor å angripe eller bite.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Python regius – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Python regius – detaljert artsinformasjon


zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.