Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Kongen kan flyttes et felt i hvilken som helst retning
Kongen i sjakk er den viktigste brikken i spillet. Hvis motstanderen står i posisjon til å slå kongen i sitt neste trekk, er kongen i sjakk, og spilleren er tvunget til å oppheve sjakken hvis mulig. Hvis man ikke kan forhindre at kongen blir slått, sier man at den er sjakkmatt, og spillet er tapt. En spiller kan ikke flytte kongen slik at motstanderen kan slå den, det vil si sette sin egen konge i sjakk. Hvis kongen ikke er i sjakk, men spilleren ikke kan gjøre noen trekk uten å sette den i sjakk, sier man at kongen er satt patt, og partiet ender remis (uavgjort).
Den hvite kongen starter på feltet e1, mens den sorte starter på e8. Kongen kan flytte ett felt i gangen i alle retninger (fremover, bakover, høyre, venstre og diagonalt). Unntaket er rokade der kongen flyttes to felter til høyre eller venstre. Rokade kan bare utføres én gang per spiller i hvert parti, og hverken kongen eller tårnet det rokeres med, kan være flyttet tidligere. Kongen kan heller ikke rokeres gjennom et felt som er truet av motstanderen.
Kongen er en svak brikke, og deltar vanligvis ikke aktivt i starten av et parti. Normalt forsøker spillerne å beskytte kongen ved å plassere den i sikkerhet bak egne bønder. I sluttspillet blir kongen gjerne mer aktiv, og brukes ofte til å hjelpe egne bønder frem til forvandling. I sluttspillet har kongen en angrepsverdi av 3-4 bønder avhenging av stillingen. Et illustrativt eksempel på bruk av kongen som avgjørende angrepsressurs, er partiet Nigel Short vs Jan Timman (1991):
a
b
c
d
e
f
g
h
8
8
7
7
6
6
5
5
4
4
3
3
2
2
1
1
a
b
c
d
e
f
g
h
Her resignerte Jan Timman. Hvit har gått fra g1. Det er ikke noe bra forsvar mot hvits trussel med Kh6 i neste trekk, andre trekk hjelper ikke heller.
