Kollektive goder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kollektive goder er innen samfunnsøkonomi en betegnelse på goder som kjennetegnes ved at de er ikke-rivaliserende og ikke-ekskluderende – det vil si at godet ikke blir brukt opp og at man ikke kan stenge noen ute fra å bruke godet.

Et typisk eksempel på et kollektivt gode er fyrtårn: Grensekostnaden er null, og det er umulig å hindre enkelte fra å få nytte av det. Andre eksempler er gatebelysning, fortau, felles forsvar.

En utfordring ved kollektive goder er hvor mye som skal produseres og hvem som skal betale. Rent matematisk finner man etterspørselen ved vertikal summering av den enkelte konsuments etterspørselsfunksjon. Siden det ikke er mulig å stenge noen ute fra å nyttiggjøre seg godet er det vanskelig å ta betalt for bruken, og det er sjelden vi ser slik produksjon initiert i rendyrket privat regi. Som regel finner man løsninger der det offentlige er leverandør, enten selv å produsere eller ved konkurranseutsetting av produksjonen, eller der det offentlige subsidierer privat produksjon.

Kollektive goder er et eksempel på markedssvikt.