Knuskkjuke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knuskkjuke
Nomenklatur
Fomes fomentarius
Fr., 1849
Populærnavn
knuskkjuke[1]
Klassifikasjon
Rikesoppriket
Divisjonstilksporesopper
Underdivisjonhymeniesopper
Klasseekte hymeniesopper
Ordenporesoppordenen
FamiliePolyporaceae
SlektFomes
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[2]

Knuskkjuke (Fomes fomentarius) er en poresopp, som også kan kalles en kjuke, som vokser på dødt treverk.[3] Den er meget vanlig, og vokser da gjerne på trestammer av lauvtrær, men helst på stokker av bjørk (Betula sp.) eller bøk (Fagus sylvatica).[3]

Fruktlegemenes farge er mørk nesten svart til leirgrå øverst, og det er et lyst belte nederst, der den nedre delen av den nederste sonen er fra gul til rødbrun.[3][4] De er stort sett10–25 cm brede, men det er sett fruktlegme med en bredde på 87 cm.[3][4]

Der porelaget har en lys farge, som nesten er hvit på ferskt porelag hos levende individer.[3][4] Mens hos døde kjuker, så kan porelaget få en beige til brun farge. Knuskkjuke er flerårig, så en ser soner oppover eldre kjuker, som er veksten til de årene som har vært. En kan nesten sammenligne dem med årringer. Et hvert slik porelag er stort sett mere enn 6 mm.[4]

Det er 2–4 porer per mm,[3] i porelaget og sporene som kommer ut av porene er hvite til lys, lys grå.[3] Når en kommer over knuskkjuker på rett tidspunkt, så kan det se ut som om noen har strødd mel under fruktlegemene. Sporene som kommer ut, har da en størrelse på 15–20 × 4,5–7 µm,[3] og de har en sylindrisk til smalt ellipsoid form.[3]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Fruktlegmet til knuskkjuke har mest sannsynlig vært brukt i mange århundrer, hvis ikke årtusender.[3] Fruktlegmet ble kokt i vann, tørket og brukt som knusk. Altså knusk er det en bruker, for å fange gnister, når en skal lage ild. Knusken gløder, og en blåser da forsiktig på, så knusken tar fyr. Men det var gjerne ildkjuke (Phellinus igniarius), som ble brukt til å beholde ilden natten igjennom, da den har en tendens til å gløde sakte.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 4. mars 2022. Besøkt 4. mars 2022. 
  2. ^ Brandrud TE, Bendiksen E, Blaalid R, Hofton TH, Jordal JB, Nordén J, Nordén B og Wollan AK (24. november 2021). «Sopper. Vurdering av knuskkjuke Fomes fomentarius som LC for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 
  3. ^ a b c d e f g h i j Ryman og Holmåsen (1992) & s. 178.
  4. ^ a b c d Læssøe og Petersen (2019) & s. 870.
  5. ^ Ryman og Holmåsen (1992) & s. 190.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ryman, Svengunnar og Holmåsen, Ingmar (1992). Svampar, en fälthandbok (svensk) (3 utg.). Sverige: Interpublishing. ISBN 91-86448-31-5. 
  • Lange, Morten; Lange, Bodil; Bregnhøi, Palle; Sunesen, Jakob og Weitemeyer, Susanne (1991). Haakerud, Frank, red. Sopp-flora (norsk) (1 utg.). Norge: NKS-Forlaget. ISBN 82-508-0658-1. 
  • Nilsson, Sven, Persson, Olle og Mossberg, Bo oversatt og tilrettelagt til norsk av Gulden, Gro (1978). Cappelens soppbok (norsk). Norge: J. W. Cappens forlag a/s. ISBN 82-02-09138-1. 
  • Læssøe, Thomas og Petersen, Jens H. (2019). Fungi of Temperate Europe volume 2 (engelsk). 2. Bosnia-Hercegovina: Princeton University Press - Princeton and Oxford. ISBN 978-0-691-18037-3. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Knuskkjuke&oldid=23453855»