Klassisk japansk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Japansk | |||
|---|---|---|---|
| 中古日本語 chūko nihongo | |||
| Brukt i | Japan (historisk) | ||
| Lingvistisk klassifikasjon |
Japansk Klassisk japansk |
||
| Skriftsystem | Hiragana, katakana og han | ||
|
Portal: Språk |
|||
Klassisk japansk (中古日本語, chūko nihongo) er et stadium i utvikling av det japanske språk. Formen var i bruk mellom 794 og 1185, i den såkalte Heian-perioden. Det er en etterfølger av gammeljapansk, og kalles derfor også sen gammeljapansk.
Gammeljapansk ble skrevet med en tilpasset form av kinesisk skrift. I klassisk japansk ble to andre skriftsystemer innført: Hiragana og katakana. Dette gjorde det lettere å skrive, og dermed kom en gullalder i japansk litteratur med klassikere som Fortellingen om Genji, Fortellingen om bambuskutteren, Fortellingene om Ise og andre verk.
