Hiragana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hiragana (平仮名) er et japansk skriftspråk. Hver kana representerer en stavelse. Det er enten en vokal (som f.eks. en A あ) eller en konsonant etterfulgt av en vokal (som f.eks. KA か). Eneste unntak er N ん.

Hiragana brukes i ord det ikke finnes kanji for, ord forfatteren ikke kjenner kanjitegnet for, eller i situasjoner der bruk av kanji blir for formelt. Dessuten brukes hiragana for å danne endelser på verb og adjektiv. Også partiklene i språket blir skrevet med hiragana.

[rediger] Tabell over alle tegnene i Hiragana

Denne tabellen viser alle tegnene i Hiragana, også de kombinerte tegnene. Det er 46 grunntegn (48 med ゐ wi og ゑ we, som ikke er i bruk mer, vist i rødt). Romaji-versjonen av tegnene står ved siden av. (Det er flere måter å stave japanske stavelser med europeiske tegn på, den som er brukt her er det såkalte Hepburnsystemet). Tilsammen er dette 104 tegn.

vokaler					yōon (diftonger)
あ a	い i	う u	え e	お o	(ya)	(yu)	(yo)
か ka	き ki	く ku	け ke	こ ko	きゃ kya	きゅ kyu	きょ kyo
さ sa	し shi	す su	せ se	そ so	しゃ sha	しゅ shu	しょ sho
た ta	ち chi	つ tsu	て te	と to	ちゃ cha	ちゅ chu	ちょ cho
な na	に ni	ぬ nu	ね ne	の no	にゃ nya	にゅ nyu	にょ nyo
は ha	ひ hi	ふ fu	へ he	ほ ho	ひゃ hya	ひゅ hyu	ひょ hyo
ま ma	み mi	む mu	め me	も mo	みゃ mya	みゅ myu	みょ myo
や ya		ゆ yu		よ yo
ら ra	り ri	る ru	れ re	ろ ro	りゃ rya	りゅ ryu	りょ ryo
わ wa	ゐ wi		ゑ we	を wo
				ん n
が ga	ぎ gi	ぐ gu	げ ge	ご go	ぎゃ gya	ぎゅ gyu	ぎょ gyo
ざ za	じ ji	ず zu	ぜ ze	ぞ zo	じゃ ja	じゅ ju	じょ jo
だ da	ぢ (ji)	づ (zu)	で de	ど do	ぢゃ (ja)	ぢゅ (ju)	ぢょ (jo)
ば ba	び bi	ぶ bu	べ be	ぼ bo	びゃ bya	びゅ byu	びょ byo
ぱ pa	ぴ pi	ぷ pu	ぺ pe	ぽ po	ぴゃ pya	ぴゅ pyu	ぴょ pyo

[rediger] Rekkefølgen; huskeregler

På japansk listes tegnene opp loddrett og fra venstre mot høyre.

Da tegnene også forekommer i ordbøker, leksikon osv. er det nødvendig å merke seg rekkefølgen. Her er noen huskeregler:

• Alfabetisk Kommer Stavelsene Tallrike Nedover Hiragana, Men Ytterst Rekker W og N.

• Alle Kan Stave Tegnene Nedover Hiragana, Men Ytterst Rekker W og N.