Kjose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kjose er et sted i dagens Larvik kommune. Kjose lå tidligere i Brunlanes kommune før sammenslåingen til storkommunen Larvik. Kjose stasjon ble opprettet 1881 da Vestfoldbanen stod ferdig, og ble nedgradert til en holdeplass inntil traseen langs Farrisvannet ble nedlagt august 2018. I 1917 ble Kjose Idrettslag stiftet.[1]

Fortidsminner[rediger | rediger kilde]

Thjose Magasin[rediger | rediger kilde]

Et av de mest spendende må ha vært Thjose Magasin eller Thjose Anex Bygdemagasin som det het da Brunlaugnæs Faarmandskab vedtok oprettingen i juni 1857. Det første driftsåret var riktignok 1856, og hensikten med slike bygdemagasin var å låne den tidens kapital – sædkorn – til "Sognets fattige Huusmænd som ei har evne til at kiøbe deres Sædekorn". Etter innhøsting ble det lånte kornet "betalt" tilbake.

Magasinet ble bygd på tomten til Anders Olsen Krogen og lå rett ved siden av jernbanelinjen, mellom dagens aldersboliger (Kroken skole) og gården Kroken.

Stavkirken i Kjose[rediger | rediger kilde]

Stavkirken i Kjose ble første gang omtalt i 1372. Den var innvigd til St. Bartolomeus og skal ha vært en særdeles vakker kirke. I reformasjonstiden ble den plyndret for sine skatter og tilsist forfalt den helt. I 1606 ble en ny trekirke reist, og den sto helt til 1850, da dagens kirke ble bygd.

Begge disse kirkene var plassert på samme tomt som dagens kirke.

Trekullmile ved Vestrønningen, Omsland[rediger | rediger kilde]

Det ble brent trekull i Kjose i nesten 200 år. Den siste ble brent i 1916 og fortsatt er det mulig å se rester av selve kullmila (kølabånn).

Tinghaugen på Bærug[rediger | rediger kilde]

Dette stedet ble mye brukt i gamle dager, og fungerte som et samlingssted der viktige lokale spørsmål ble avgjort.

Gammel gård på Eikenesøya[rediger | rediger kilde]

Ruinene av gården på Eikenesøya er ennå synlig. I 1865 skal det ha bodd 6 personer på gården. Stedet er hyppig omtalt på grunn av alle de overnaturlige hendelsene der.

Krigsminner[rediger | rediger kilde]

Fra andre verdenskrig er det ennå synlige minner. På Bjørnøya finnes det rester etter en Milorghytte og på Lille Brunkjerringtoppen finnes en dekningsplass for Milorg.

Ridevei Bund – Solum[rediger | rediger kilde]

Den gamle rideveien ble bygd i første halvdel på 1800-tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wasberg, 1970, side 230 Foreninger V (s. 224–230)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]