Kinobuss

Kinobuss er en betegnelse på en buss utstyrt som en mobil kinosal.

I Norge har betegnelsen «kinobuss» primært blitt brukt om busser som fraktet folk til kinobesøk. I utlandet innredet man imidlertid buss- eller lastekjøretøyer som mobile kinosaler. Den engelske betegnelsen på et slikt kjøretøy er mobile cinema, og den franske betegnelsen er cinémobile. En slik kinobuss med innbygd framviserrom kan kjøres ut til grisgrendte strøk hvor det er langt mellom kinobygningene, for å tilby kinotjeneste for lokalbefolkningen. Selve kjøretøyet vil dermed fungere som en kinosal for besøkende.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første kinovisningene fant sted på 1900-tallet i vanlige forsamlingslokaler. Som oftest hadde man et projeksjonsverk (en kinomaskin) med kinoruller og et lerret man projiserte filmbildet på. Først senere ble de egentlige kinosalene en realitet. Kinodrift gikk fra å bare dreie seg om å tilby underholdning, til kulturprojisering^[klargjør], vise politisk propaganda, instruksjonsfilmer og så videre. I Norge hadde man fra 1950 selskapet Norsk Bygdekino A/S som kjørte rundt og viste film til bygde- og kystbefolkningen ved hjelp av mobilt kinoutstyr.^[1] Kinobesøk var ofte en populær fritidsaktivitet i etterkrigstiden, og det var ikke uvanlig at det ble satt opp busstransport til og fra kinolokalene.

I utlandet var skrittet fra midtetidige kinolokaler til mobile kinolokaler på et kjøretøy ikke stor, ettersom de første kinovisninger hendt i togvognene. Under den russiske borgerkrigen 1918-1922 foregikk stridighetene over store avstander langs jernbanelinjene som var spredt over det store landet, og bolsjevikene som hadde kuppet til seg makten, var svakt representert utenfor byregionene. Bolsjevikene som forsto viktigheten av propagandainnsats for å lokke til seg lokalinnbyggerne, oppildne stridsmoralen i de røde styrkene som besto av frivillige og utskrevne og sprede sin ideologi i alle kanter, var raskt med å tilrettelegge de første agit-togene (russisk: agitpoyezd, агитпоезд på kyrillisk) for agitasjon og propaganda (Agitprop).^[2] Andre makter var ikke sent med å følge etter, ettersom koloniale myndigheter anså filmvisning som et utsøkt opplæringsmiddel for de innfødte, enten med tog eller motorkjøretøyer som en Land Rover bilkjøretøy med nedfellbare lerreter og mindre filmfremviser.^[3]

Kinobusskjøretøyet som kunne være basert på et lastebilkjøretøy uansett størrelse, var alminnelig på det europeiske kontinentet utover det tjuende århundret fram til televisjonen som enten er bedre kjent som fjernsyn eller TV, ble en fast del av det hjemlige interiøret i 1960-tallet. I mellomkrigstiden var slike kinobusser kjent som traveling theaters eller trailer theaters i USA, et eksempel var i 1938 hvor en semitrailerbuss fungerte som et mobilt kinolokale med plass for seksti besøkerne i en 54 fot (16,5 meter) langt semitrailer.^[4] I Storbritannia het disse travelling cinemas.^[5] Betegnelsen fremdeles benyttes i Storbritannia.^[6]

Ennå er offentlig filmfremvisning populært etter fjernsynets gjennombrudd, ikke bare fordi kinoopplevelse var ettertraktet, filmene som en regel fremviseres på kino i begynnelsen. Dermed fortsatte kinobussene sin virksomhet i flere land, blant annet i Frankrike hvor man hadde siden 1983 en offentlig kinotjeneste for de meste rurale deler av landet, primært Centre Val de Loire med kjøretøyer. I året 2019 besøkte de tre kinobussene 46 kommuner. Disse besøkte landsbyer og tettsteder hvor det ikke finnes kinolokaler eller større forsamlingslokaler, ved å fungere som kinosaler med plass for 100 seter i trailertilhengeren. I andre land som Estland fungerte kinobussen som aktivitetssentrum for filmfremvisning, produksjon og opplæring.

Noen av de meste elegante kinobussene er de britiske Mobile Cinema busskjøretøyene bygd for det britiske teknologiministeriet i 1967. Syv kjøretøyer basert på Bedford SB var bygd og levert av Coventry Steel Caravans (CSC) til Production Engineering Research Association (PERA) for omreisende filmvisning mellom industribedriftene for reklamasjon av britisk teknologi. Over førerhuset var det reist en glasskuppel som rommet en filmfremviser som projiserte filmen inn i karosseriet som rommet en kinosal med plass for opptil 22 besøkerne. Kinobussene ble retirert i 1974, og bare et eksempel overlevd, KJU 267E som i 2010 settes i virksomhet for kinobyrået Vintage Mobile Cinema etter fem års restaurasjonsinnsats for hender på Oliver Halls.^[2] CSC basert sitt arbeid på karosseriprodusenten Plaxton som var kjent for sine utsøkte karosserier på bil, lastebil og buss i etterkrigstiden, ettersom førerhusene på Bedford-kjøretøyene var bygd av Plaxton. Kinobussen hadde en stor tilhenger som fast følge, de forsvunnet også etter retireringen med et unntak som var funnet i 2015 på en bondegård. Tilhengeren hadde samme registreringsnummer som bussen - KJU 267E.^[7]

I 1998 kom kinobussen til Skottland for det rurale landskapet i de skotske høyland og øygrupper med en tynn befolkning med store avstander mellom tettstedene under navnet Screen Machine, operert av kinoselskapet Regional Screen Scotland. Kinobussen besto av en trekkvogn og en stor semitilhenger som er spesialbygd for å kunne folde seg ut på begge sider for å ha større interne plass. Dermed kunne kinofremvisningen skjer året rundt uansett vær, ettersom besøkerne ville sitte inni traileren som fungerer som en stor kinosal. Det originale kjøretøyet som nå het «Screen Machine 1», erstattes i 2005 med et nytt kjøretøy bygd av det franske selskapet Toutenkamion som hadde spesialisert seg i spesialtilhengerne for diverse benyttelse som restauranter, utstillingsrom og mye annet. «Take 2» som denne kinobussen het, er basert på den franske cinémobile kinobussen, men har noe mindre kapasitet med 80 sitteplasser, ettersom forgjengeren hadde plass for 102 seter.^[8]

Det var i de forente statene av Amerika man tok konseptet til det ytterste med Cinetransformer. I likhet med den franske kinobussen består den mobile kinosalen av en trailertilhenger som kunne ekspandere seg på begge sider. Kinosalen vil ha alle funksjoner som et kinobygg så kinobesøkeren skulle ha inntrykk av å befinne seg i en ordinær kinosal med plass for 91 besøkere. Tilhengeren kan frikobles fra trekkbilen og bli stående som et midtetidig bygg. Selskapet IntegraSV har en flåte på 26 Cinetransformer kjøretøyer fordelt i USA, Mexico og Brasil.^[9] Kinofremvisning har blitt en fast del av festivalbegivenhetene med disse mobile kinoene siden 1995 i de tre nevnte landene.^[10]

Kjøretøyene[rediger | rediger kilde]

Ikke alle kjøretøyer som fungerte som mobile kinoer, er basert på busskjøretøyet som sett med de franske og amerikanske trailerkjøretøyene, og det finnes motorløse eksempler som campingvogner som var omgjort til små kinolokaler for et lite antall besøkende. Mindre kjøretøyer fungerte som lerretsvegg i eldre tid da man hadde filmfremvisning i friluft for at fleste mulig kunne få bivåne filmen uten å måtte ta plass i trange lokaler, dette var mulig i varmt strøk med mye klarvær. Et eksempel var «The Free Talking Pictures» bussen i California fra året 1931. Lerretet hang i bakdelen, beskyttet av foldedør som åpnes når filmfremvisningen skulle skje.^[11]

Moderne fremviserteknologi som televisjonsskjerm gjorde det mulig å omrigge utrangerte busser som mindre kinosaler som sett med Evangelism Bus i Heidelberg, Tyskland. I denne byen ble en eldre dobbeltdekkerbuss bygd om i 1989 som en blanding av bokbuss, kapellbuss og kinobuss. I den øverste etasjen var rommet omgjort til en sal med plass for tretti besøkerne.^[12]