Kermadecøyene
| Kermadecøyene | |||
|---|---|---|---|
| Kermadec Islands | |||
 Utsyn fra Raouløya til småøyene utenfor. | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Sørlige Stillehav | ||
| Antall øyer | 6 | ||
| Større øyer | Raouløya, Macauleyøya, Curtisøya | ||
| Areal | 33 km² | ||
| Høyeste punkt | 516 moh. (Moumoukai, Raoul Island) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  New Zealand | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | ubebodd | ||
| Posisjon | |||
 Kermadecøyene 29°16′37″S 177°55′24″V | |||
Kermadecøyene er en øygruppe i det sørlige Stillehavet, beliggende mellom Nordøya på New Zealand og Tonga. Øygruppen er oppkalt etter franskmannen Jean-Michel Huon de Kermadec og tilhører New Zealand.
Øyene er av vulkansk opprinnelse og har subtropisk klima. Det var sist vulkanutbrudd på Raouløya i 2006. Det er undersjøisk vulkansk aktivitet i området.[1]
Polynesiere besøkte øyene på 1300-tallet, men da en fransk ekspedisjon kartla øyene i 1793, var de ubebodd. Seinere benyttet hvalfangere øyene for forsyninger, og det ble satt ut geiter. I 1830-årene ble det etablert permanent bosetting, men denne ble oppgitt etter vulkanutbrudd i 1870. New Zealand annekterte øyene i 1887. De er nå ubebodde, bortsett fra en feltstasjon på Raouløya, den største av Kermadecøyene.[2]
Øyene og havområdet er vernet, og kan bare besøkes med tillatelse fra New Zealands Department of Conservation.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Story: Volcanoes. Page 6 – The Kermadec Ridge: submarine volcanoes», Te Ara – The Encyclopedia of New Zealand.
- ^ «Story: Kermadec Islands», Te Ara – The Encyclopedia of New Zealand.
- ^ «Kermadec Islands», Department of Conservation.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Kermadec Islands World Wildlife Fund