Katjusja
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- «Katjusja» har flere betydninger.
Katjusja (også kjent som Stalinorgel) var et sovjetisk rakettutskytingssystem som ble tatt i bruk mot slutten av andre verdenskrig.
Sammenlignet med konvensjonelt artilleri er denne typen rakettsystem i stand til å levere betydelige mengder eksplosiver i løpet av kort tid. Treffsikkerheten er lavere og det tar lengre tid å lade om igjen en katusja enn tilfellet er for vanlig artilleri. I forhold til kanoner er systemet forholdsvis billig og enkelt å produsere. Takket være sin mobilitet kan systemet raskt flyttes fra stedet det har skutt fra - før det kan legges under ild av fiendens artilleri.
Katusja var det første selvdrevne artilleriet produsert av Sovjetunionen og det var som regel plassert på lastebiler - men i løpet av krigen ble systemet også montert på artilleritraktorer, stridsvogner, pansrete tog, marinefartøy og elvebåter.
Systemet er relativt enkelt: rakettene monteres på parrallelle stålskinner (fra 14 til 48 stk.) som igjen sitter på en stålramme som kan heves og senkes. M-13-raketten brukt på BM-13-systemet var 132mm i diameter og 180cm lang. Raketten veide 42kg. Den ble drevet av en drivladning av nitrocellulose plassert i en rakettmotor av stål med en ståldyse i bunnen. Raketten hadde fire styrefinner. Stridshodet veide rundt 22kg. Rekkevidden var rundt 5,4km. Det ble etter hvert utviklet raketter med diameter på 82mm og 310mm.
Selv om våpensystemet manglet treffsikkerheten til konvensjonelt artilleri var det ekstremt effektivt i teppebombing av et område. Et batteri med fire BM-13 rakettkastere kunne i løpet av 7-10 sekunder skyte en salve som leverte drøyt 4,3 tonn høyeksplosiver over et areal på fire hektar (40.000m²).
Det var tyske soldater som ga våpensystemet navnet Stalinorgel etter den sovjetiske diktatoren Josef Stalin og med klar henvisning til lyden fra Stalinorgelets raketter.

