Karl Konstanz Viktor Fellner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karl Konstanz Viktor Fellner (i noen kilder også Carl Constanz Victor; født 24. juli 1807, død 24. juli 1866 i Frankfurt am Main) var den siste borgermester i byrepublikken Frankfurt am Main før byen ble innlemmet i Preussen.
Kjøpmannen Fellner var fra 1852 senator i Frankfurt. Han representerte den suverene bystaten i Det tyske forbunds forbundsdag og deltok i forhandlingene om den tyske tollunion. 1857, 1862 og 1864 var Fellner yngre borgermester (stedfortreder for by- og statssjefen, tilsvarende visestatsminister).
1865 ble Fellner valgt til etterfølger etter Philipp Friedrich Gwinner som eldre borgermester, bystatens overhode. Han utøvet embedet fra 1. januar 1866 frem til de seierrike preussiske tropper i forbindelse med den østerriksk-preussiske krig okkuperte bystaten den 18. juli 1866. Under okkupasjonen, frem til Daniel Heinrich Mumm von Schwarzenstein ble valgt til byens første overborgermester i 1868, ble byen styrt av den preussiske guvernøren Ernst Eduard Vogel von Falckenstein.
På sin 59. fødselsdag, den 24. juli 1866, tok Fellner sitt eget liv ved å henge seg i sitt havehus, i fortvilelse over tapet av byens århundregamle uavhengighet.
I de følgende tiårene ble byrepublikkens siste borgermester æret nærmest som en martyr. Oppkalt etter ham er Fellnerstraße i Frankfurt-Westend. Et gravminnesmerke står på hovedgravlunden.
| Forgjenger: Philipp Friedrich Gwinner |
Frankfurts eldre borgermester |
Etterfølger: D. H. Mumm von Schwarzenstein som overborgermester |
