Kan du glemme gamle Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

«Kan du glemme gamle Norge» er vel ved siden av «Farvel du moder Norge», vår mest kjente utvandrervise. Den kommer opprinnelig fra Amerika, der norske utvandrere brukte den som allsang på prærien. Trolig er teksten skrevet av Anton Sannes, men også F. A. Falkenberg er nevnt som tekstforfatter på enkelte skillingstrykk. Melodien er mye eldre enn teksten, og ble i 1910 bearbeidet av den danske komponisten Christian Danning (1867–1925). I 1899 kom Danning til Bergen, og begynte som leder for Musikkselskapet Harmonien etter anbefalinger av selveste Edvard Grieg. I Bergen ble han også kapellmester ved Den Nationale Scene. Deretter reiste han til Kristiania og jobbet som kapellmester ved Fahlstrøms teater fra 1907 til 1911, da han returnerte til Danmark. Han ble kapellmester ved Odense Teater, og senere ved den nydannede Orkesterforeningen. «Forleggeren eiendom for alle land er Haakon Zappfe, Kristiania», står det på et skillingstrykk av denne sangen, og der er Anton Sannes nevnt som tekstforfatter. «How can you forget old Norway, land of everlasting fame, can you ever find another with so glorious a name», er første verset på engelsk. I Amerika blir den fremført nærmest som en hymne, i Norge synges den oftest med melodien til «Husker du de høye fjelle».

Innspillinger[rediger | rediger kilde]

  • Hans Hedemark med orgel. Innspilt i København 16. september 1913. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 2-282460 og Gramophone X 1439.
  • Jac. Rynning, tenor med flygel. Innspilt i Berlin i 1928. Utgitt på 78-platen Brunswick 7661.
  • Rita Engebretsen og Helge Borglund. Utgitt på LP-platen Frem fra Glemselen kap.11.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Frem fra glemselen – hele historien, Per Johan Skjærstad, Trysilforlaget 2007
  • Oldemors visebok, Eli Støre Erichsen, Cappelen 1976

Teksten[rediger | rediger kilde]

  1. Kan du glemme gamle Norge, aldri jeg det glemme kan,
    med de stolte klippeborge, du er mine fedresland.
  2. Hvordan kunne du dog drage bort fra barneminnets plett,
    skynd deg dog og kom tilbake hvor du sang så glad og lett.
  3. Kan du glemme dette landet som deg først tok i sin favn,
    aldri finner du et annet med så stolt og herlig navn.
  4. Kan du glemme disse trange fjorder som seg bukter inn
    der hvor du så mange ganger vugget ble for sakte vind.
  5. Kan du glemme Norges skove, glemme furu, bjerk og gran,
    vannets klare blanke vove aldri du forglemme kan.
  6. Hvordan kunne du dog glemme slekt og folk og fedreland,
    hører du ei sagas stemme kalle deg til hjemlig strand.
  7. Svever dog ei titt din tanke hjemad hvor din vugge sto
    føler du ei hjertet banke for det landet du forlot.
  8. La da kun din tanke sveve det kan ikke falle tungt,
    og hver nordmann lenge leve gamle Norge evig ungt.
  9. Snart vil gravens kolde leie gjemme deg i vestens land,
    aldri gleden ved at eie hvilested ved norske strand.