Kızılırmak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kızılırmak
Kızılırmak
Kızılırmak i İskilip (Taybi Ovası)
Land Tyrkia Tyrkia
Lengde 1 355 km
Nedbørfelt 77 100 km²
Start Øst for Sivas
  – Høyde 2 000 moh.
Munning Svartehavet
Sideelver Delice, Devrez, Gökırmak

Kart over Anatolia med Kızılırmak og sideelver avmerket

Kızılırmak (tyrkisk for «Rød elv»), også kalt Halys (fra gresk: Ἅλυς), er den lengste elva som i sin helhet ligger i Tyrkia. Den er 1 355 kilometer lang, med et tilsigsfelt på 77 100 km².

Elva har sitt utspring øst for Sivas i høylandet i Øst-Anatolia, og renner først mot vest og sørvest, og danner deretter en stor bue, hvor den først renner mot vest, deretter nordvest, passerer like nordøst for Tuzsjøen, og snur så mot nord og nordøst, hvor den løper sammen med sin største sideelv, Delice (gresk: Cappadox). Den snur så mot nordvest igjen til samløpet med Devrez, så tilbake mot nordøst, og løper sammen med Gökırmak før den til slutt munner ut i Svartehavet. Våtmarksområdene i deltaet er vernet som Ramsarområde.

Elva er i stor utstrekning utbygget til produksjon av elektrisk kraft, og det ligger flere større demninger langs elva, hvorav den største er Altinkaya-demningen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hettittene kalte den Maraššantiya, og den dannet vestgrensa til landet Hatti, kjerneområdet i Hettitterriket. I antikken dannet den grensa mellom Asia Minor og resten av Asia. Etter slaget ved Halys var elva grense mellom Lydia i vest og Media i øst, fram til Krøsus av Lydia krysset elva for å angripe Kyros den store i 547 f.Kr. Han ble beseiret, og Persia utvidet sitt territorium helt til Egeerhavet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Kızılırmak – bilder, video eller lyd