Julius Weizsäcker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Julius Weizsäcker (født 13. februar 1828 i Öhringen, død 3. september 1889 i Bad Kissingen) var en tysk middelalderhistoriker. Hans bror var den protestantiske teologen Karl Heinrich von Weizsäcker (1822-1899).

Julius Weizsäcker tok sin habilisasjon i 1859 og virket som privatdosent i Tübingen før han i 1860 ble medarbeider ved den historiske kommisjon i München. I 1864 ble han professor i Erlangen, 1867 i Tübingen, 1872 i Strassburg, 1876 i Göttingen og 1881 i Berlin.

Julius Weizsäcker døde 3. september 1889 i Kissingen.

[rediger] Viktige verker

  • Der Kampf gegen den Chorepiskopat des fränkischen Reiches im 9. Jahrhundert. Tübingen 1859
  • Der Rheinische Bund von 1254. Freiburg (1879)

På oppdrag fra den historiske kommisjon i München utgav han mellom 1867-1888 seks bind av tyske riksdagsakter fra Wenzel og Ruprecht Is regjeringstid.

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Julius_Weizs%C3%A4cker»
Personlige verktøy
Andre språk